I løpet av et fire uker lange tokt på Mohnsryggen har Oljedirektoratet gjort flere funn av sulfidforekomster som ikke er kjent fra tidligere. I disse forekomstene finnes det metaller og mineraler som er viktige i batteriteknologi, vindmøller og mobiltelefoner, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding.
Det er samlet inn 3900 linjekilometer med geofysiske havbunnsdata ved bruk av autonome undervannsfarkoster, AUV’er (Autonomous Underwater Vehicle). Datainnsamlingen har resultert i geofysiske data og havbunnskart med en oppløsning på en meter på havdyp ned mot 3000m.
Samtidig med AUV-operasjonene ble bergartsprøver samlet inn ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost, også kalt ROV (Remotely Operated Vehicle). Det ble utført fem vellykkede ROV-dykk, der det også ble tatt store mengder stillbilder og HD – video for å dokumentere mineralforekomstene.
Kartlegger grushauger
De aktuelle sulfidmineralene felles ut på havbunnen. Dette skjer etter at sjøvann trenger ned i havbunnen over underliggende magmakamre. Der varmes sjøvannet opp til over 300 grader og lesker ut metaller som så fraktes opp i varme kilder på havbunn der de felles ut. Slike kilder bygger opp skorsteiner av mineraler. Disse raser sammen med jevne mellomrom og danner grushauger. Det er slike grushauger med mineralforekomster OD nå har kartlagt og tatt prøver av.
Les også Harald Brekks artikkel i GEO om mineraler i dyphavet: GEO 03/2017: «Framtidens mineraler«.
Tre typer – mange metaller
Manganknollene (ofte kalt mangannoduler; eng: polymetallic nodules) ligger på bløt bunn på store havdyp og inneholder mye mangan og jern, samt mindre mengder kobber, nikkel, kobolt, titan og platina.
Manganskorpene (eng: ferromanganese crusts) inneholder også mest mangan og jern, med mindre mengder titan, kobolt, nikkel, cerium, zirkonium og sjeldne jordarter (REE). Disse vokser som laminerte belegg på fast fjell der slike stikker opp på havbunnen, typisk på dyp mellom 1500 og 3000 meter.
Sulfidene («sulfidskorsteiner»; eng: polymetallic sulfides) inneholder hovedsakelig bly, sink, kobber, kobolt, gull og sølv. De er knyttet til varme kilder på verdenshavenes vulkanske spredningsrygger der de danner «svarte skorsteiner» («Black Smokers»). Slike svarte skorsteiner er aktive i noen tusen år før de dør ut og etterlater seg «sulfidgrushauger» (mounds). Hovedmengden av sulfidmalmressursene ligger i disse forlatte haugene.