Kommunene er bergindustriens viktigste offentlige samarbeidspartner. Det er lokalsamfunnene som skal leve med ulempene industrien bærer med seg, og det er de som får nyte av godene næringsutviklingen tilbyr lokalsamfunnet gjennom arbeidsplasser og verdiskapning. Det er viktig at kommunene opplever det som lønnsomt og politisk fornuftig å legge til rette for industrien.
I samarbeid med Norsk Industri utviklet Norsk Bergindustri i fjor en omfattende rapport om hvordan skatte- og avgiftsregimet kan justeres slik at en større andel av skatteinngangen kommer lokalsamfunnet til gode. Blant annet ønsker vi at 25 prosent av selskapsskatten tilfaller kommunen. Vi er av den bestemte oppfatning at omfordeling av dagens skatteinntekter er veien å gå, ikke en ny avgift på mineralutvinning, slik flere har tatt til orde for.
Sydvaranger Gruve i Kirkenes er blant dem som har fått merke de lave råvareprisene, og selskapet har iverksatt en rekke tiltak for å kunne fortsette driften. Det bør kommunen være glad for. Dette er en hjørnesteinsbedrift i et lite lokalsamfunn – som mange av Norsk Bergindustris medlemsbedrifter. Det vakte oppsikt da ordfører i Sør-Varanger, Cecilie Hansen fra Senterpartiet, under et debattmøte i Kirkenes forleden sa at selskapet ikke har livets rett om de ikke tåler den økonomiske belastningen en ekstra mineralskatt ville påføre dem. Et overraskende standpunkt fra en ordfører som en må anta har interesse av Sydvaranger Gruves videre eksistens. I ettertid har hun moderert uttalelsene noe, men tanken om en egen mineralskatt eller -avgift lever i beste velgående.
Cecilie Hansen og hennes meningsfeller har ytret ønske om innføring av mineralskatt eller -avgift i flere år. Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) foreslår at det innføres en særskatt eller særavgift på mineralutvinning.
Det er uklart om Hansen og USS ønsker en skatt eller avgift. En avgift på mineralutvinning er en svært dårlig ide. Avgifter tar som kjent ikke høyde for omsetning, eventuelle overskudd og andre forhold. Det øker risikoen for utilsiktede negative effekter. En debatt om skatt er langt mer fruktbart. Skatt er et mye mer dynamisk virkemiddel, og langt å foretrekke fremfor avgifter.
Selv om Norsk Bergindustri ikke deler deres syn på en ny mineralavgift, peker USS og Cecilie Hansen på et sentralt forhold: kommunene må stimuleres økonomisk for å legge til rette for økt mineralsatsing. Det er vi helt enige i. Men å påføre allerede sterkt pressede bedrifter en særavgift er ikke riktig medisin. I tillegg til å presse lønnsomheten ytterligere, vil det gjøre Norge til et enda mer perifert land for internasjonale investorer vi er avhengige av om industrien skal utvikles videre. Allerede er Norge i ferd med å sakke akterut i den internasjonale mineralkampen. Mens våre naboland plasseres i den absolutte verdenstoppen, har Norge dalt fra 10. til 18. plass på Fraser Institutes rangering over attraktive investeringsmarkeder for mineralnæringen. En eventuell ekstra mineralavgift vil bidra til å sende Norge ytterligere ned på lista.
Kommunene trenger inntekter, men en egen mineralavgift er ikke veien å gå. I dag er eiendomsskatten kommunenes eneste virkemiddel. Den rammer vilkårlig og uhensiktsmessig. Tiden er moden for å endre deler av skattesystemet så kommunene får mer igjen, men da på en forutsigbar og nasjonalt samordnet måte. Bergindustrien er i sin natur lokal, og det bør reflekteres i den økonomiske omfordelingen, men ikke gjennom en ny mineralavgift.
OLAV HALLSET
Kommunikasjonsansvarlig i Norsk Bergindustri