Det svenske statlige gruveselskapet LKAB meldte nylig at de har påvist store forekomster av sjeldne jordartsmetaller (REE) like nord for jernmalmgruven i Kiruna.
I henhold til pressemeldingen skal forekomsten, som er oppkalt etter den svenske geologen Per Geijer, holde mer enn én million tonn REE, i tillegg til jernmalm og apatitt. Tittelen på pressemeldingen omtaler forekomsten som den største i Europa.
Det som imidlertid ikke kommer frem av LKABs pressemelding, eller blant de mange medieoppslagene i Norge og internasjonalt (per 13. januar formiddag, inkludert nrk.no og mining.com), er at forekomsten ikke er den største REE-forekomsten i Europa. Den største ligger – sannsynligvis – i Norge. Det er Fensfeltet.
Geoforskning.no: Vulkan dannet Europas største forekomst
Ett forbehold tar imidlertid LKAB lenger ned i pressemeldingen, der de omtaler Per Geijer som den største av sitt slag (jernmalm med apatitt, der apatitten inneholder REE).
– Per Geijer-forekomsten er ikke Europas største forekomst. Fen er utvilsomt en langt større REE-forekomst enn Per Geijer, fremholder Sven Dahlgren, regiongeolog i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Dahlgren er kjent som en aktiv, engasjert og hardt arbeidende regiongeolog som i en årrekke har stått helt sentralt i undersøkelsene av og formidlingen rundt Fensfeltet.
– Etter min vurdering har Fen langt større REE-ressurser, og har potensial for å bli en betydelig europeisk / global leverandør til industrien i flere tiår, fortsetter han.
I 2019 publiserte regiongeologen en rapport som anslår at Fensfeltet konservativt kan holde 30 – 50 millioner tonn TREO-malm (total rare earth oxides) med en gjennomsnittlig gehalt på 1 – 2 prosent. Han påpeker at det finnes flere berikede soner som holder gehalter på 3 – 5 prosent TREO.
Rapporten anslår et konservativt estimat for mulig utvinnbare REE-ressurser på 4,9 millioner tonn TREO, noe som tilsvarer nærmere fem ganger ressursene LKAB viser til for sin forekomst.
Sjeldne jordartsmetaller er en gruppe metaller med en lang rekke bruksområder og svært varierende utbredelse (noen av dem er ikke så sjeldne som navnet skulle tilsi).
De sjeldne jordartsmetallene, som gjerne forkortes REE (rare earth elements), er viktige i geopolitisk sammenheng, og vårt moderne liv er avhengig av dem. Flere av dem anvendes også i materialer og konstruksjoner som er relevant for det grønne skiftet.
Per i dag har ikke Europa egen produksjon av sjeldne jordartsmetaller, og REE står på listen over det EU-kommisjonen regner som kritiske metaller.
Minst 10 – 15 år til gruvedrift
LKAB medgir at det ikke kommer til å bli noen produksjon av REE i Kiruna med det første, og anslår at det vil ta 10 – 15 år. Minst.
Dahlgren sier seg enig i dette estimatet, blant annet fordi Per Geijer er ressursklassifisert på et lavt nivå i henhold til internasjonale regler. Mye mer boring må til for sikre god kontroll på blant annet ressursens størrelse, gehalter og metallurgiske egenskaper.
– Fen er på sin side bare «ressurs-indikert» på det aller laveste nivået (exploration target) etter den informasjonen som er offentlig tilgjengelig, men det vil trolig komme ny informasjon i løpet av dette året da det har blitt kjerneboret nesten 20 km.
Dahlgren forklarer at det er to selskaper (les mer lenger ned i artikkelen) som har rettigheter og som gjør intensive undersøkelser på Fen, og han ser frem til å se deres ressursberegninger når de foreligger.
Dahlgren medgir at Fen også ligger lenger bak i løypa med hensyn på manglende infrastruktur for gruvedrift og prosessering, sammenliknet med LKAB i Kiruna. Han påpeker imidlertid at Fen ligger nært eksisterende REE-raffineringsanlegg på Herøya og havneanlegg.
Geo365.no: Blir produsent av sjeldne jordartsmetaller
– Derfor mener jeg at konklusjonen blir det samme på Fen – gruvedrift her ligger nok også minst 10 – 15 år frem i tid, avslutter Sven Dahlgren.
LKAB står for 80 prosent av Europas jernmalmproduksjon, men forekomstene i Kiruna inneholder også mindre mengder av en rekke andre mineraler og metaller. Deriblant REE.
LKAB skriver videre i pressemeldingen at de planlegger å utvikle en sirkulær industripark i Luleå med ny teknologi for utvinning av fosfor, REE og fluor basert på den eksisterende gruvevirksomheten. Parken skal etter planen starte produksjon i 2027.
Kartlegging, boringer og verdiestimat
Det har de seneste årene vært et betydelig momentum ved Fensfeltet.
– I 2017/2018 boret Norges geologiske undersøkelse (NGU) to dype borehull og hentet opp verdifulle kjerneprøver.
– I 2019 publiserte regiongeolog Sven Dahlgren et oppdatert kart over bergartene i området.
– I 2021 startet selskapet Rare Earths Norway detaljerte prøveboringer av forekomsten.
– I 2022 besøkte Bernd Schäfer, lederen for Europas råvareallianse, Næringsdepartementet for å lære mer om forekomsten.
– I 2022 gikk fem store organisasjoner sammen om å lansere en felles strategi for industriell satsing på utvinning og prosessering av REE ved Fensfeltet.
Norske REE Minerals (tidligere Norsk Thorium) er et annet selskap som har lang fartstid ved Fensfeltet. De fant sjeldne jordartsmetaller i 2011 og har siden gjennomført flere boreprogrammer og oppfølgingstester. I 2022 gjennomførte de to boreprogrammer og har totalt, gjennom fire boreprogrammer, boret nærmere 11 km. De er også det eneste selskapet som sitter med utvinningstillatelse for sjeldne jordartsmetaller av Direktoratet for Mineralforvaltning.
Rare Earths Norway har tidligere bedt myndighetene om risikoavlastende tiltak i en kritisk tidligfase, og har også uttalt at de ser for seg en komplett verdikjede i Telemark med mineralutvinning på Ulefoss til produksjon av permanentmagneter på Herøya.
Ifølge Rare Earths Norway er det spesielt REE-metallene neodym og praseodym som er av interesse fordi disse har høyest verdi og fordi de kan spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet for deres anvendelse til permanentmagneter.
Slike magneter er blant annet nødvendige for å konvertere elektrisk kraft til mekanisk energi og vice versa. Noe som for eksempel trengs for å drive en elektrisk bil eller generere kraft i en vindturbin.
NGU rapporterte i 2022 om en in-situ verdi på hele 1 103 mrd. kroner for Fensfeltet basert på nåværende kjente ressurser.