På Bygdøy finner vi «verdens best bevarte vikingskip«. Når Vikingtidsmuseet står ferdig i 2025, blir det ifølge Statsbygg «Norges nye verdensattraksjon». Heldigvis blir det også et utstillingsvindu for norsk skifer.
Vikingskipa vart bygde på 800-talet og er funne i tre store gravhaugar på Oseberg, Gokstad og Tune. Dagens museum kan ikkje oppfylle krava til korleis desse gamle skipa og andre gjenstandar frå vikingtida skal oppbevarast. I det nye museet vil vikingskipa og resten av samlingane frå vikingtida presenterast på ein sikrare og meir publikumsvenleg måte enn det som er mogleg i dag. Eit nytt vikingtidsmuseum skal sikre befolkninga og komande generasjonar tilgang til kulturhistorisk kunnskap og forståing av vikingtida. Kilde: Statsbygg
Det gamle Vikingskipshusets hovedform er nærmest som et kirkebygg, en korskirke med et sentralt tårn over krysningspunktet for de fire fløyene. Nybyggets sirkelslag skaper sammen med korsformen en helt ny ikonisk signatur for det nye Vikingtidsmuseet. Sett utenfra vil nybygget leses annerledes, mer som en moderne tolkning av vikingtidens langhus, skriver Statsbygg i sitt forprosjekt fra 2017.
Byggets skiferkledning bidrar også til å forsterke denne sammenhengen, og er viktig for byggets referanse til langhuset og vikingtidens arkitektur og tradisjonelle materialbruk, heter det videre.
Statsbygg inviterte i september 2015 til åpen plan- og designkonkurranse for nytt Vikingtidsmuseum på Bygdøy. AART architects vant konkurransen, og inngikk i 2016 kontrakt med Statsbygg sammen med SLA som landskapsarkitekter, og Jens Treider som kulturminnerådgiver. Hjellnes Consult AS ble tildelt kontrakten som tekniske rådgivere, sammen med NGI for geoteknikk og Brekke & Strand for akustikk.
Statsbygg skriver i sitt forprosjekt at det har blitt lagt vekt på det enkle ved å benytte skifer, betong og tre som materialer, og at disse går igjen i materialvalget både ute og inne. Materialvalget er robust, blir det hevdet, og gjenspeiler både forbindelsen til Arnstein Arnebergs hus og til vikingtiden. Derfor vil både taket og veggene dekkes med samme skifer som tak over tårnet på eksisterende hus.
Dette er forklaringen på at både fasade- og takoverflater norsk pillarguri skifer fra Otta. Også i vinduene vil det bli brukt skifer, mens gulvene i utstillingsarealene, terrasser og ramper får en overflate av terrazzo med skifertilslag.
Hovedankomst til museet skjer over forplassen som er belagt med skiferstein i lange, smale formater. Steinen skal illudere den særegne geologien på Bygdøy som karakteriseres av striper av kalk og skifer fra kambro-silur.
Ottaskifer er unik blant alle skifertyper i verden. Karakteristisk for Otta Pillarguri er rosettene av sorte amfibolkrystaller og små krystaller av granat.
Ottaskifer, mørk fyllittskifer som tas ut i brudd i fjellene omkring Otta i Gudbrandsdalen. Bergarten har fargesjatteringer i rustbrunt og/eller metallskimrende grått. Særlig karakteristisk er knipper eller rosetter av lange, sorte amfibolkrystaller og små krystaller av granat. Skiferen er dannet fra opprinnelig leir- og sandholdige sedimenter som under den kaledonske fjellkjedefoldning ble omdannet og deformert. Ottaskifer benyttes som bruddheller, takskifer, gulvflis, trappetrinn, sokler, fasadestein og peisplater. Skiferen leveres planslipt og polert eller med naturlig kløvflate. Mer enn 70 % av produksjonen går til eksport. Kilde: snl.no
1 kommentar
Hvorfor er Vinkingetidsmuseet formen som et kristent kors sammen med en muslimsk halvmåne ?