Tema for årets NHO-konferanse var «Verdien av arbeid». Arbeid og deltakelse i arbeidslivet er åpenbare grunnpilarer i den norske velferdsstaten, ikke minst i årene fremover der eldrebølgen skyller inn over oss, samtidig som forventet levealder (heldigvis!) øker. Diskusjonene underveis og etter konferansen har særlig dreid seg om kvinners ønske om deltidsarbeid og hvordan au pair-ordningen gjør krevende heltidsarbeid mulig (sic!) for både mor og far. Man kan si at diskusjonen bærer et visst preg av å foregå i sentrale strøk.
Industrien sørger for lys i vinduene rundt om i hele landet. Verdiskapningen per innbygger er svært høy på det sentrale Østlandet, men det er ikke disse bedriftene som først og fremst holder liv i resten av landet. Verdien av arbeid er høy i Oslo, men verdien har en ekstra dimensjon i distriktene: Arbeidsplassene er hovedpulsåren i store og små lokalsamfunn og gir stadig nye generasjoner grunn til å bli boende eller flytte hjem igjen etter endte studier. Verdien av arbeid kan ikke overvurderes i distriktene.
Verdien av den norske industriproduksjonen er høy. Verdien av den norske bergindustriproduksjonen er til sammenligning en beskjeden størrelse. Likevel er den relative verdien skyhøy! I våre største bergverksfylker Rogaland, Møre- og Romsdal, Finnmark og Nordland har bergindustrien sørget for private industriarbeidsplasser i generasjoner. Også i 2018 og i tiårene som kommer vil Norsk Bergindustris medlemsbedrifter gi nye ungdomskull grunn til å bli boende. En samlet omsetning på ti milliarder er beskjedent i nasjonal sammenheng, men lokalt er det, bokstavelig talt, gull verdt!
Et annet mantra på NHO-konferansen var automatiseringens inntog i norsk arbeidsliv. På den ene siden er pessimistene engstelige for at maskinene skal gjøre menneskene overflødige. I den andre leiren ser optimistene økt automatisering som en redningsplanke for en industriproduksjon som i mange år har vært overtatt av billig arbeidskraft i andre verdensdeler. Jeg er overbevist om at den teknologiske utviklingen vil være en av den norske bergindustriens komparative fortrinn i årene framover.
Norge har ikke bare en berggrunn full av mineraler framtiden vil kreve mer og mer av. I tillegg har vi en høyteknologisk industri, høyt utdannet befolkning og et av verdens strengeste miljø- og HMS-regelverk. Det gjør norsk industri godt rustet for en framtid der fremragende teknologi vil være viktigere enn mange billige hender. Også i framtiden vil industrien og bergindustrien skape arbeidsplasser. Kanskje ser de annerledes ut enn i dag eller for noen tiår siden, men industrien kan ikke drive seg selv. Kan hende vil behovet for maskinførere synke, mens annen kompetanse som programmering og prosessoptimalisering bli ytterligere etterspurt.
Vilje og evne til omstilling kommer til å stå sentralt for alle industrielle næringer framover. Norsk Bergindustris medlemmer har bidratt til bransjens veikart inn i framtiden. Der skisseres muligheter, utfordringer og tiltak som skal sørge for at verdien av deres arbeid ikke blir noe mindre i tiårene framover, tvert imot.
Bergindustrien har sørget for lys i vinduene i århundrer. Det skal den fortsette med, kanskje med en it-ingeniør eller to ekstra på laget.
OLAV HALLSET
Kommunikasjonsansvarlig Norsk Bergindustri
Add A Comment