– Vi borer syv hull i den nordøstlige delen av forekomsten. Målet er å bedre definere malmutbredelsen og gehaltene, fortalte geolog Trond Watne i Rare Earths Norway og Norsk Mineral under NGU-dagen 2022.
Leteselskapet startet de pågående boringene i 2021, men påpekte at Fensfeltet har hatt momentum i flere år.
I 2017 og 2018 boret Norges geologiske undersøkelse (NGU) to dype borehull ned til 1 000 meters dyp og hentet opp kjerneprøver langs hele borehullenes lengde. I 2019 publiserte regiongeolog Sven Dahlgren et oppdatert kart over bergartene i området.
Geoforskning.no: Minst 1 000 meter dyp
Fensfeltet inneholder betydelige mengder sjeldne jordartsmetaller (REE). Dette er en gruppe metaller med en lang rekke bruksområder og svært varierende utbredelse (ikke alle er så sjeldne som navnet skulle tilsi).
Geoforskning.no: Vulkan dannet Europas kanskje største forekomst
Magneter til elbiler og vindturbiner
For Rare Earths Norway og Watne er det spesielt to av metallene som er av interesse (og som har høyest verdi) – neodym og praseodym.
– De utgjør ca. 20 prosent av de totale REE-ressursene og vil spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet for deres anvendelse til permanentmagneter.
Watne forklarte at magneter blant annet er nødvendige for å konvertere elektrisk kraft til mekanisk energi og vice versa. Noe som for eksempel trengs for å drive en elektrisk bil eller generere kraft i en vindturbin.
– Foruten å bekrefte utbredelsen av bergartene i Fensfeltet og malmens gehalter, er formålet med boringene våre også å samle inn prøvemateriale som vi kan utføre metallurgiske tester på. Disse testene er en viktig del av arbeidet mot å definere en drivverdig ressurs, sa Watne.
Fant høyere gehalter
Geologen kunne allerede nå dele en gladnyhet med de som deltok på NGU-dagen.
– I stort sett alle hull har vi påtruffet flere titalls meter av mineraliseringer som holder en høyere gehalt enn resten av ressursen, spesielt mot de geografiske ytterkantene av forekomsten.
Høye gehalter er alltid godt nytt for leteselskaper, og øker sjansen for å kunne definere et økonomisk drivverdig prosjekt.
Trond Watne benyttet også anledningen til å takke Nome kommune og lokalbefolkningen.
– De har tatt godt imot oss og vi opplever mye støtte og stor interesse for arbeidet vi gjør ved Fensfeltet. Ikke minst har regjeringen vist sin støtte til mineralkartlegging gjennom Hurdalsplattformen, avsluttet Trond Watne.
Norske REE Minerals (tidligere Norsk Thorium) er et annet selskap som har enda lengre fartstid ved Fensfeltet. De fant sjeldne jordartmetaller i 2011 og har siden gjennomført to boreprogrammer og oppfølgingstester. De gjennomfører for tiden et tredje boreprogram. Analyseselskapet Adamas Intelligence har omtalt REE Minerals som det eneste selskapet i Europa med en påvist utvinnbar LREE-ressurs. De er også det eneste selskapet som sitter med utvinningstillatelse for sjeldne jordartsmetaller av Direktoratet for Mineralforvaltning.
Femte største i Norge
Fensfeltet kan være Europas største REE-forekomst, og metallene er inkludert i EUs liste over kritiske metaller.
Både EU og Norge har derfor stor grunn til å heie frem nye gruveprosjekter, og Fensfeltet kan bli en viktig bidragsyter for å sikre etterspørselen etter metaller som kreves i det grønne skiftet og til vårt høyteknologiske samfunn generelt.
NGU-forsker Håvard Gautneb kunne under det samme arrangementet fortelle at Fensfeltet er Norges femte største metallforekomst (de fire største er jernforekomster), målt i bruttoverdien av metallene (jern og thorium inkludert) – 128 milliarder kroner.
En annen forsker ved NGU, Norwenn Coint, påpekte at det finnes flere REE-forekomster i Norge i fosfatholdige bergarter. Fosfor regnes også som et kritisk mineral i EU, og per i dag finnes det kun én fosforgruve i Europa. Den er finsk.