Skred har alltid vore ein trussel mot folk i fjellandet Noreg. For første gong ligg det føre statistikk som går nesten 1000 år tilbake i tid.
Aktuelt
Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge.
I Vågå i Oppland lå Skårsroa på Lalm oppe i lia på sørsida av dalen. Dette er gardene Øvre og Nedre Skår som lå et godt stykke oppe i åsen, på trygg avstand fra storelva gjennom Ottadalen. Disse gardene hadde således tidligere sluppet unna de store flommene i hovedvassdraget, også i 1760 da Otta og Lågen ga store skader ellers i Gudbrandsdalen.
Det er i år hundre år sidan den første fjellskredulukka i Loen i Nordfjord, og seinare har det vore fleire farlege skred frå Ramnefjellet. Fordi skredmassar har fylt opp vatnet under Ramnefjellet, kjem det neppe fleire store flodbølgjer sjølv om det skulle kome skred på same staden.
Leirskred er langt fra ukjent i Rissa, og det er ikke lenger siden enn 29. april 1978, da det om ettermiddagen kom et leirfall som skapte medieoppslag over hele landet. Dette var et skred av de virkelig store, som gikk over 330 mål, med et volum på 5–6 millioner m3.
Studier til en verdi av over en halv milliard kroner har gjort Norsk Hydro i stand til å konkludere med at sannsynligheten for et nytt Storeggaras er nær null. Den geologiske modellen som er utarbeidet viser at et nytt skred i samme størrelsesorden krever en ny istid.
For folket i Norddal har fjellet til alle tider vært en livsbetingelse. Før var fjellet jaktområde, beiteland og grunnlag for seterdrift, og i dag gir det kraftproduksjon (Tafjord Kraftselskap) og gruvedrift. Men de opplever fjellet også som en trussel. I Norddal kommer ikke skredulykker uventet, og blir sjelden oppfattet som Guds straffedom.
Norge er et land med stupbratte fjellsider, naturskjønne daler og spektakulære fjorder. For turistnæringen representerer den vakre naturen en ressurs, men for deler av befolkningen har den samme naturen gjennom historien også vært en trussel. Historiske nedtegnelser viser at det helt siden istiden har gått utallige fjell- og jordskred som har tatt livet av mange mennesker og forårsaket store ødeleggelser. Nå forskes det intenst på å forstå hvor og hvorfor det har gått skred. Målet er å forutsi hvor ulykken rammer neste gang.
Var det ingenting som tydet på at Verdalen sto foran en gigantisk naturkatastrofe denne høsten 1892 og vinteren 1893? Det ser ikke ut til at folk merket seg illevarslende tegn. Høsten hadde vært regnfull, vinteren snørik, og våren kom også med mye nedbør, men mai hadde så langt vært tørr og fin, og folk kjente seg trygge på grunnen der de gikk og sto.
Der Loenvatn gjør en bøy og smalner, ga fjellfoten plass for to grender. På vestsida lå gardene som hørte til Nesdal og på østsida Bødal. Uansett hvor du står i disse grendene så fanger Ramnefjell blikket. I all sin velde er Ramnefjell et typisk vestlandsfjell som hadde stått nesten uendret fra den tid isbreen trakk seg tilbake.