Jerngruvene utenfor Kirkenes var slett ikke tømt form malm da driften ble nedlagt for drøye ti år siden. Med australske penger er det nå duket for minst 20 år med ny virksomhet.
Bergindustri
Du har sett den i Vigelandsparken. Monolitten og flere andre kunstverk er hugget i en lys grå granitt fra Østfold. Men der hvor det en gang var en stolt steinindustri med flere tusen ansatte, er det i dag bare ett, lite brudd igjen.
På en tid med svært høye energipriser produserer kullgruven Svea Nord etter budsjett og er blitt en formidabel pengemaskin. Reservene rekker imidlertid bare noen få år frem i tid. Store Norske er derfor i full gang med å planlegge ny drift i Lunckefjellet samt påvise ytterligere reserver.
Folket og komiteen har sagt sitt. Larvikitt – norsk natursteins smykke – er blitt Norges nasjonalbergart.
Lengst sør i Afrika, i det mer enn 250 millioner år gamle Karoobassenget, har StatoilHydro funnet sitt lille geologiske paradis. I denne eksotiske delen av verden åpnet selskapet rett etter nyttår sitt nye senter for studier av dypmarine avsetninger. Hensikten er å utvide kunnskapene slik at geologene blir flinkere til både å finne og produsere slike reservoarer rundt omkring i verden.
Ut av en total omsetning på 13,0 milliarder kroner, stod salget til utlandet for 58 prosent, i alt 7,6 milliarder.
Fjellandet Norge er gjennomhullet av gruveganger, tunneler og bergrom. Dette er fortellingen om et kunnskaps- og praksisfelt som har gitt betydningsfulle bidrag til moderniseringen av landet vårt.
Norges nye nasjonalbergart har vært utnyttet som blokkstein siden sent på 1800-tallet, og det helt spesielle fargespillet har gitt den status som en av verdens mest attraktive natursteinstyper. Larvikitt er derfor en utmerket representant både for norsk stein, norsk kultur og norsk natur.
Geologi for samfunnet ble første gang brukt som slagord for Norges geologiske undersøkelse (NGU) i 1986, men ambisjonene om at kartleggingen skulle styrke både den geologiske forskningen og komme samfunnet til gode, har sine røtter tilbake til opprettingen av NGU i 1858.
I dag sages svære larvikittblokker ut av fjellet med wiresager besatt av ørsmå diamanter. Slik var det slett ikke da de første bruddene ble etablert. Da var trekiler og svartkrutt de viktigste arbeidsredskapene.