Karbonhåndtering (CCS) har lenge lidd under en variant av den klassiske høna-og-egget-problemstillingen.
Hvilke industribedrifter er villige til å utvikle teknologier og investere store summer i infrastruktur for fangst av CO2 om de ikke har noe sted å gjøre av gassen? Og hvilke (olje)selskaper skulle være villig til å investere (titalls) milliarder kroner i å utvikle en infrastruktur for lagring av CO2 om det ikke finnes noen som har CO2 å «selge»?
– Markedet alene kan ikke igangsette CCS. Derfor har regjeringen over flere år brukt midler på støtteordninger og -mekanismer relatert til forskning og utvikling, og ikke minst finansiert Langskip-prosjektet for å få ballen til å rulle, sa Kristin Myskja, ekspedisjonssjef i avdelingen for klima, industri og teknologi i Olje- og energidepartementet.
Myskja holdt det innledende foredraget under Carbon Capture and Storage Conference 2022 på Fornebu, arrangert av Norsk Petroleumsforening (NPF, som da feiret 50 år) i desember.
Langskip er regjeringens satsing på CO₂-håndtering og er et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt som skal demonstrere fangst av CO₂ fra industrielle kilder, transport og sikker lagring av CO₂.
Transport- og lagringsdelen av prosjektet tas hånd om av Northern Lights, et partnerskap bestående av Equinor, Shell og TotalEnergies. Partnerskapet skal fra midten av 2024 kunne levere transport og lagring av CO2 i Nordsjøen som tjeneste til norske og europeiske kunder som ønsker å redusere sine utslipp. 1,5 millioner tonn CO2 årlig i første fase.
Geo365.no: Kan lagre minst 5 millioner tonn årlig
Myskja fremholdt at regjeringen har sett tydelige indikasjoner på at Langskip har «kickstartet» nye CCS-prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt.
Flere andre foredragsholdere under konferansen var med på å bekrefte at det kan være hold i dette. For eksempel fikk vi høre at mange norske utslippere – små og store – nå har gått sammen i klynger for å utvikle fangstløsninger slik at de om ikke alt for mange år kan benytte seg av det nye lagringstilbudet i Nordsjøen.
Geo365.no: Fra smelteverk til under Nordsjøens bunn
Men Langskip kan selvsagt ikke ta æren for alle nye CCS-prosjekter som har kommet til. For de er det mange av. Både i Norge, og ellers i og rundt Nordsjøen og globalt.
Langt ifra nok
Det var Vusala Karimova i tenketanken Global CCS Institute som ga de fremmøtte den beste oversikten over tingenes tilstand på global basis.
Kort oppsummert fikk vi høre at den kombinerte fangstkapasiteten til alle CCS-anlegg under utvikling økte 44 prosent fra 2021 til 2022 og står nå på 244 millioner tonn per år. 30 anlegg er i drift i dag, 11 bygges ut og 153 er under utvikling.
Oppløftende tall. Trenden er sterk for CCS globalt. Men Karimova avsluttet foredraget med en nokså edruelig beskjed – per 2022 er den operative fangst- og lagringskapasiteten globalt godt under 50 millioner tonn CO2 per år – et tall som må ganges med 100 for at verden skal nå sine klimamål for 2050.
For hvor mye er egentlig 50 millioner tonn CO2? Omtrent tilsvarende Norges utslipp. Til sammenlikning var de globale utslippene i 2021 37,9 milliarder tonn CO2.
Samtidig minnet Karimova oss om at det ikke bare er en sterk økning i antall CCS-prosjekter. De blir også større.
Prosjektene vokser i omfang
– Mens et gjennomsnittlig CCS-prosjekt for noen år siden omfattet én million tonn per år, ser vi nå at nye prosjekter ofte ligger på rundt fem millioner tonn per år.
De fremmøtte nikket anerkjennende. Disse tallene kjenner vi til i Norge. Ved Sleipner-feltet i Nordsjøen har Equinor lagret om lag én million tonn CO2 per år siden 1996, mens Northern Lights har som mål å lagre fem millioner tonn CO2 per år i fase 2.
Det er grunn til å tro at trenden med økende kapasitet per prosjekt kan fortsette. I Danmark har Energistyrelsen nylig delt ut sin først CO2-lagringslisens på dansk sokkel, og prosjektpartnerne har som ambisjon at lagringsraten kan nå åtte millioner tonn CO2 per år rundt slutten av tiåret.
Geoforskning.no: Danmark starter CO2-lagring
På britisk side av Nordsjøen utvikles det i disse dager to store CO2-klynger (den britiske regjeringen har mål om fire innen 2030). Peter McFadzean, som under konferansen presenterte Equinors CCS-virksomhet i Storbritannia, fortalte at prosjektpartnerne i Northern Endurance Partnership, tilknyttet industriklyngen i Teeside, har som mål å lagre 4 – 5 millioner tonn CO2 årlig i fase 1.
På sikt har de tro på at lagringslokaliteten Endurance kan ta imot så mye som 20 – 27 millioner tonn CO2 i året.
Også i Nederland drives CCS-prosjekter frem. Prosjektet som er nærmest oppstart er Porthos, der CO2 skal injiseres i et tidligere gassfelt. Det er dog lite trolig at dette prosjektet, som har et mål om å lagre 2,5 millioner tonn CO2 per år, vil se dagens lys før norske Northern Lights.
Les mer om Porthos på GEO ExPro: Critical well abandonment project nears completion at Porthos CCS site in Dutch offshore
40 prosent av Norges utslipp i ett prosjekt
Equinor er også aktive i flere prosjekter på norsk sokkel, deriblant Smeaheia i Nordsjøen. Vice President Global CCS Solutions Torbjørg Klara Fossum fortalte under konferansen at selskapet har undersøkt Smeaheias potensial som CO2-lager over mange år, og ble i 2022 tildelt en lisens for lagring av drivhusgassen både der og i Barentshavet.
– Equinor har som ambisjon å lagre 15 – 30 millioner tonn CO2 per år innen 2035, og Smeaheia kan langt på vei hjelpe oss mot målet. Vi tror vi kan lagre opptil 20 millioner tonn per år i denne lisensen, fortalte Fossum.
Equinor ønsker ifølge Fossum å drive Smeaheia frem til et CO2-lager klar for injeksjon innen 2027 eller 2028. 20 millioner tonn er store volumer. Kanskje for store for skip, med hensyn på kostnader.
Derfor har Equinor inngått en avtale med Wintershall Dea om planlegging av en CO2-rørledning fra Belgia og Tyskland til norsk sokkel. Rørledningen skal etter planen kunne ha en kapasitet på mellom 20 og 40 millioner tonn CO2 per år.
Geo365.no: Vil transportere store volum CO2 til Norge
For lille Norge er dette betydelige volumer. Våre egne utslipp var 49,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021.
Snøballen ruller stadig fortere og vokser seg større og større. CO2-lagring er i ferd med å kunne bli «big business» i Norge og ellers i verden. Og høyst nødvendig er det, all den tid vi på global basis må øke fangst- og lagringskapasiteten hundre ganger fra dagens nivå for å nå klimamålene for 2050.