26. september var fristen for å sende inn innspill til Energidepartementets forslag om hvilke arealer som skal inngå i forbindelse med den første konsesjonsrunden for havbunnsmineraler.
Forslaget inkluderte 386 blokker fordelt på de fem områdene Mohnsryggen Nord og Sør, Grønlandshavet, Lofotenbassenget og Vøringutstikkeren.
geo365.no: Innleder raust
Til tross for at den kommende konsesjonsrunden tar sikte på å dele ut utvinningslisenser til leteselskapene, vil ikke selskapene kunne starte utvinning før de har fått godkjent en plan for utvinning. Den må godkjennes både av Energidepartementet og av Stortinget. I praksis vil en utvinningslisens i første omgang dermed kun gi rett til å starte leteaktiviteter.
Det var 72 høringsinstanser som leverte sine synspunkter til Energidepartementet. Disse instansene kan kategoriseres som kommersielle aktører, forsknings- eller forvaltningsaktører, miljøverns- og bransjeorganisasjoner og privatpersoner.
Forkjemperne for åpningsprosessen forstår betydningen mineralressursene i dyphavet kan spille i et geopolitisk perspektiv og for det grønne skiftet, samtidig som dette kan bli en ny næring for landet vårt. Motstanderne er bekymret for hensynet til miljø og naturmangfold.
De fleste instansene ser likevel ut til å enes om én ting: at mer kunnskap om miljøet og økosystemene, geologien og ressursene, og valg av teknologi er nødvendig. Regjeringen og industrien er blant de som mener at en skrittvis åpningsprosess der kommersielle aktører kan være med på å samle inn nødvendige data, vil være den beste tilnærmingen for å sikre et solid kunnskapsgrunnlag.
Miljøvernorganisasjonene mener derimot at konsesjonsrunden bør stanses. Forskningsmiljøene og forvaltningsorganene er også svært tydelige på at mer forskning og kunnskap er helt nødvendig før eventuell utvinning kan finne sted.
De kommersielle aktørene er positive til departementets forslag til arealer, og understreker at de støtter en gradvis, kunnskapsbasert tilnærming frem mot eventuell utvinning.
Adepth Minerals påpeker at Sokkeldirektoratets modell for åpen og kostnadseffektiv datadeling har fungert godt i andre havbaserte næringer og med fordel kan anvendes for havbunnsmineraler. Konkret foreslår de at Sokkeldirektoratet bør få en sentral og koordinerende rolle vedrørende forskningsaktiviteter og datainnsamling. Dette ble også formidlet av bransjeorganisasjonen Offshore Norge.
Green Minerals påpeker at det finnes flere aktive hydrotermiske forekomster innenfor områdene som er foreslått for utlysning. Regjeringen har allerede gjort det klart at slike forekomster blir vernet. Selskapet etterlyser derfor tydelige retningslinjer for hvordan en skal forholde seg til de aktive hydrotermiske kildene også i letefasen.
Både Green Minerals og Loke Marine Minerals poengterer viktigheten av å etablere en full verdikjede når vi nå utvikler en ny marin industri.
Det må legges til rette for at malmen som hentes opp fra dyphavet kan prosesseres i Norge og at denne prosessen gjøres med et lavest mulig CO2-avtrykk og til høyest mulig ESG-standard, skriver Loke.

Også Senter for dyphavsforskning (UiB) trakk frem viktigheten av å verne områdene med aktiv hydrotermisk aktivitet, og mener at også leteaktivitet i disse områdene reguleres for minst mulig belastning på økosystemene.
Senteret fremholder dessuten at private selskaper ikke alene kan stå for den nødvendige kunnskapsinnhentingen, og er positive til at det legges opp til at kartlegging av natur og mangfold også skal fortsette i statlig regi.
NTNU uttaler i sitt høringsnotat at kunnskapen om de geologiske forholdene i dyphavet er for dårlig kartlagt, inkludert skillet mellom aktive og inaktive hydrotermiske strukturer og mineralforekomstene utbredelse og sammensetning. Dette vanskeliggjør gode faglige vurderinger knyttet til teknologivalg, som igjen er avgjørende for hvilke miljøkonsekvenser kommersiell virksomhet vil ha. De foreslår oppnevnelsen av et teknologiråd som kan koble innsikt med krav vedrørende utvikling og valg blant teknologiske løsninger.
NTNU mener alle data som hentes inn fra kommersiell aktivitet må gjøres åpent tilgjengelig for forskning for å sikre at det kan «fattes gode beslutninger basert på oppdatert og uavhengig kunnskap om risikoen for negative konsekvenser av irreversible naturinngrep».
SINTEF understreker viktigheten av å utvise aktsomhet, at føre-var-prinsippet må gjelde og at miljøhensyn må ivaretas i forbindelse med utviklingen av en ny næring. De anbefaler blant annet at arealer som overlapper med særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) og foreslåtte marine verneområder fjernes fra utlysningen. Dette er også noe Miljødirektoratet anbefaler.
De mener også at et bredere utvalg av interessenter bør involveres i prosessen for utvelgelse av arealer og anbefaler betydelig økt innsats fra myndighetenes side for å fremme forskning og kunnskapsutvikling om havet generelt og områder for næringsutvikling spesielt.
Miljøvernorganisasjonene er enig med regjeringen og flere av de øvrige høringsinstansene i at kunnskapen om dyphavet på nåværende tidspunkt ikke er godt nok. De mener imidlertid at dette innebærer at konsesjonsrunden bør stanses.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet påpeker at kunnskapen om forekomsten av naturlig forekommende radioaktive stoffer på havbunnen er mangelfull og at dette må utredes nærmere før det tildeles tillatelser til undersøkelser og utvinning.
Blant høringsinstansene finner vi også ett oljeselskap – M Vest Energy. De påpeker også viktigheten av et føre-var-prinsipp der kartlegging av dagens kunnskapsmangler for de berørte arealene må prioriteres. Selskapet utelukker ikke at deler av de foreslåtte arealene kan ha et potensial for petroleumsressurser, primært gass. De ønsker derfor at det legges til rette for sameksistens, der eventuelle arealkonflikter blir så små som mulig.
Alle høringssvarene er tilgjengelige her
Deep Sea Minerals 2025
Bergen
April 1-3, 2025