– Jeg har levd store deler av livet på kanten av flere gruvesamfunn, fortalte Kjartan Fløgstad da han innledet til presentasjonen av boka Bergverk i Norge – kulturminner og historie som Norsk Bergverksmuseum står bak, og nevnte Sauda, Narvik og Bjørnevatn som steder han ble kjent med gjennom oppveksten.
Han har ikke lest hele boka. Det vil han – ifølge ham selv – heller aldri gjøre. Likevel kommer han med uforbeholden skryt av denne første fullstendige sammenstilling av norsk bergverkshistorie.
Fløgstad ble omtalt som «en venn av Norsk Bergverksmuseum» da Norsk Bergverksmuseum inviterte til boklansering. I tillegg har forfatteren interessert seg for og skrevet bok om det nedlagte russiske gruvesamfunnet Pyramiden på Svalbard.
– Gruvene har fulgt meg gjennom hele livet, la han til, og dette var nok også årsaken til at han ble invitert til å gi den aller første omtalen på et miniseminar i regi av museet.
Det er nok heller ikke så mange andre som vil lese hele boka. For dette er – slik Fløgstad sier – «den definitive oppslagsboka».
– Boka er ment for offentlige kontorer som driver med så vel næringsutvikling som kulturminnevern, til relevante institusjoner og halvoffentlige organisasjoner, til lokale historielag og til enkeltpersoner og andre som deler vår interesse for den den nasjonale kulturarven knyttet til bergverkshistorien, sa Alfhild Skaardal, direktør ved Norsk Bergverksmuseum, om målgruppen for boka.
Skaardal uttrykte at hun var stolt over produktet, men også lettet over at den endelig var ferdig, etter som andre prosjekter har kommet i bakgrunnen. Da er det godt å høre at den ser ut til å selge bra. Det mente i alle fall forlagssjef Andreas Nybø i Fagbokforlaget å kunne registrere, etter at den har ligget uten ca. en ukes tid, og fordi folkebibliotekene allerede er ivrige med å bestille.
Bjørn Ivar Berg, redaktør for boka, spilte hovedrollen under seminaret og presenterte statistikk – ikke fra norsk bergverkshistorie – men fra boka, herunder at den er på 430 sider, og har 654 figurer, 500 foto og 100 kart. Han kunne også fortelle at oversiktsartiklene i boka utgjør 100 sider (32 prosent), mens de 100 lokalitetene som er beskrevet hadde fått 68 prosent av sidene. Samt mye annet som har forsvunnet inn i glemmeboka.
– Alle, i alle fall nesten alle, lokalitetene er besøkt, fortalte han. Ett viktig unntak er Bjørnøya, naturlig nok.
Berg fortalte også at boka er en forskningsbasert beskrivelse av bergverkshistorien, og at arbeidet har pågått helt siden 2007, om enn ikke kontinuerlig og på full tid. Foruten Berg har Frode Søland, Astrid Johanne Nylund, Per Øyvind Østensen, Fred Steinar Nordrum og Kåre Kullerud bidratt. Redaksjonen hadde altså to med god mineralogisk og geologisk kompetanse
I følge Fløgstad er dette boka om gudsforlatte steder, og han trakk frem Bidjovagge, Sulitjelma og Birtovarre som eksempler på samfunn som aldri ville ha eksistert uten gruveindustrien, men som samtidig var knyttet tett opp til det økonomiske verdenssystemet.
– Jeg er «bergtatt». Dette er en fantastisk bok, avsluttet Kjartan Fløgstad sin omtale med.
![window.adn = window.adn || {};
adn.calls = adn.calls || [];
adn.calls.push(function() {
adn.request({
network: "2cddc6",
adUnits: [{
auId: "2e0bfb",
auW: 1230,
auH: 480
}]
});
});
«Den definitive oppslagsboka»](https://geo365.no/wp-content/uploads/2016/09/Bjørn-Ivar-Berg-BF-x-711-650x433.jpg)
Bjørn Ivar Berg er historiker med usedvanlig sterk interesse for norske bergverk generelt og bergverksteknologi spesielt. Til daglig jobber han som forsker ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg.
Foto: Halfdan Carstens
Bjørn Ivar Berg er historiker med usedvanlig sterk interesse for norske bergverk generelt og bergverksteknologi spesielt. Til daglig jobber han som forsker ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Foto: Halfdan Carstens
KOMMENTER DENNE SAKEN