”Among one and another rock layers, there are the traces of the worms that crawled in them when they were not yet dry.”
Setningen tilhører Leonardo da Vinci (1452-1919) og kommer fra en samling vitenskapelige arbeider tilhørende et hefte med 18 ark kalt Codex Leicester [1]. I henhold til paleontologen Andrea Baucon gjør dette da Vinci til grunnleggeren av paleoiknologi – læren om sporfossiler – som eget fag (New Scientist, 2. oktober, 2010).
Leonardo da Vinci er først og fremst kjent som maler og billedhogger. Men han var et universalgeni og hadde mange andre profesjoner: arkitekt, ingeniør, oppfinner og vitenskapsmann innen en lang rekke disipliner, også geologi og paleontologi. Han er formodentlig en av de største begavelser verden har sett.
Lenge før vår tidsregning begynner hadde ”de gamle grekerne” forstått at skjell og skjellfragmenter som de fant i steiner var rester etter dyr som opprinnelig hadde levd i havet og senere var begravd av leire på havbunnen. Og i år 10 f.Kr. etablerte Keiser Augustus verdens aller første paleontologiske museum. Deretter gikk all denne kunnskapen i glemmeboken, og det skulle altså gå 1500 år før Leonardo da Vinci skriver ned sine oppdagelser etter feltarbeid i Nord-Italia.
Da Vinci fant fossilene i ti millioner år gamle bergarter i trange daler der elvene hadde gravd frem blotninger. Han observerte at fossilene lå i lag oppå hverandre. De måtte derfor ha blitt avsatt på forskjellige tidspunkter, og ikke av én eneste katastrofeflom. Dette var for ham bevis godt nok at Syndfloden ikke kunne forklare observasjonene.
Han avviste også at fossilene hadde en uorganisk opprinnelse. Hovedargumentet var at fossiler kun var funnet i sedimentære bergarter dannet i marine miljøer. Da Vinci anførte også at steinene rundt fossilene ville ha sprukket opp hvis de hadde vokst inne i steinene.
Slik sett var renessansens vitenskapsmann på linje med grekerne. Men han gikk et skritt videre og forstod at sporene han fant i stein også kom i fra tidligere tiders liv. Ormelignende skapninger hadde gravd i de løse sedimentene. Som nåtidens vitenskapsmenn benyttet han observasjoner av levende dyr for å forstå fortiden (”the present is the key to the past”, slik James Hutton uttrykte det omtrent 300 år senere).
Multigeniet noterte alt i boken som senere har blitt kalt Codex Leicester. Dessverre ble ikke observasjonene og tankene rundt dem publisert. Derfor skulle det gå lang tid, flere hundre år, før paleontologi som vitenskap gjorde fremskritt. Danske Niels Stensen (1638-1686), eller Steno (GEO 08, 2009; ”Geologiens grunnlegger”), var den som først brakte arven videre.
[1] Bill Gates kjøpte Codex Leicester i 1994 for 30 millioner dollar. Det er den dyreste boken som noen gang er solgt.