Effekten av CO2-utslipp til atmosfæren er global, selv om de forskjellige områdene i verden påvirkes forskjellig.
Flere land konkurrerer nå om å redusere utslippene innenfor sine territorier, men det er viktig at vi ser på de globale effektene.
I Norge har vi fremhevet vårt bidrag til dette ved at vi har den største andel av elbiler (per capita). Elbiler har klare miljøfordeler fremfor de som bruker fossilt drivstoff, men det har vært påpekt at de tunge elbilene også har noen ulemper, for eksempel veislitasje på grunn av vekten av batteriene (5-600 kg).
Det har imidlertid vært lite fokus på hvor metallene kommer fra og hvordan de produseres. I Norge vil vi ikke ha gruver. Metallene kommer for en stor del fra gruvedrift i land som ikke har råd til å sette grenser for gruvedriften.
Store mengder metaller er helt nødvendig for å produsere miljøvennlig energi, enten det er vindmøller eller solceller. For å produsere elektrisk energi fra vindmøller trengs det også store mengder med metaller som aluminium. Det trengs også store mengder kobber som skal fungere som lynavledere og lede strøm, og sjeldne jordartsmetaller til magnetene som lager strømmen.
En del metaller opptrer i lave konsentrasjoner i bergartene (malmen) slik at det må sprenges ut store mengder med fjell for å få ut noen få kilo av metaller. Gruvedriften krever energi og det er for det meste fossil energi som brukes. Det gjelder også for smelteprosessene som skal til for å få ut rent metall fra malmene og konsentratene. Når det gjelder å legge om til fossilfri energiproduksjon, kan tilgangen på metaller bli en begrensende faktor.
Det synes mest realistisk å satse på kjernekraft for å dekke vårt energibehov i tiden fremover. Problemene med å lagre atomavfall kan løses ved å lagre det i bløte sedimenter på sokkelen istedenfor i fast fjell som kan inneholde sprekker.
KNUT BJØRLYKKE
Professor emeritus i geologi, UiO