Dæli i Rissa, Sør-Trøndelag, 9. mars 1760
Ved skredet i 1978 ble et helt grendelag, Botnen, med i alt 19 eiendommer, fikk skader, fem boliger ble ødelagt, og ei kvinne omkom. Skredet laget flodbølger som skadde hus 4 km unna.
Av andre leirskred kan nevnes dem som gikk i 1871 og 1872 ved Kvidalsgardene. Disse to skredene gikk over til sammen 100 mål. På plassen Rønningen bodde tre kvinner og et spedbarn, men de så raset komme og klarte å rømme huset i tide.
Den klart største skredulykken i Rissa skjedde likevel i eldre tid. På garden Dæli (Dale), som ligger oppe i Skaudalen, gikk et katastrofalt skred i 1760. Mellom fjellet og gardene var det ei skogkledd li ca. 300–400 skritt fra husa, og her hadde trolig en bekk tatt seg et underjordisk leie. Utpå søndagskvelden 9. mars, da folk var inne og været blir sagt å ha vært vått og surt med snø i lufta, startet leirfallet oppe i denne lia. Det var særlig to garder som ble rammet, Dalegarden og Overshaug. Skredet kom plutselig med forferdelig larm og varte bare et par minutter. Omtrent 20 mål med leire gled ut i elva og tok med seg flere bolighus, uthus og jorder. Sannsynligvis var det da folka ble tatt, og tallet på døde ble uhyggelig stort. 17 mennesker mistet livet, noe som gjør dette til en av de største leirskredkatastrofene i Norge. Det var Dalegarden og Overshaug som led de største tapene, spesielt ille gikk det med det bruket som lå nærmest elva.
Skredet raste først ned i elva Skauga, fulgte så elveleiet ned til garden Sæter der det laget en demning som stengte elveløpet, og straks oppsto en stor innsjø. Etter det som lever på folkemunne, strakte denne innsjøen seg helt opp til Størset. Det er ikke kjent hvordan denne demningen brast, og hvor store skadene egentlig ble av dette.
Det synes klart at leirmasse også trengte inn på gardene Kimo, Spagmo, Skaug og Sæter. Et sengeliggende legdslem ble tatt av den flytende leira og seilte i en sengebenk helt ned til Spagmo før han veltet ned i leirsuppa og omkom. En mengde husdyr ble også drept, og jordskadene ble store på hele ni garder.
Det finnes noe tradisjonsstoff om ulykken, bl.a. skal ei jente som mirakuløst overlevde, ha slekt etter seg på Dyrendal. Men ingen vet hvor mange som klarte seg, heller ikke noe sikkert om hvor mange av de døde som ble funnet, da mange ble ført langt av garde. Det blir fortalt at det ble funnet igjen 10 som fikk begravelse. Det er blitt diskutert om det faktiske tallet på omkomne er 20, da skjelettene til ti mennesker tilfeldigvis ble oppdaget i juni 1893, 133 år etterpå! En bonde drev med pløying på Dæli, og plogen skuret nedpå noe trevirke som viste seg å være et hustak. Han hentet hjelp, og de gravde seg ned til ei stue og fant en hel familie der inne, men straks det kom luft til, smuldret de døde nesten helt bort, blir det sagt.
Skrevet av Astor Furseth