«Nina, hva var signifikant med brønn 35/10-9?»
Før sommeren lanserte Oljedirektoratet (OD) et nytt verktøy på sine nettsider som er fritt tilgjengelig for alle som vil lære mer om leting gjennom bruk av kunstig intelligens. Verktøyet lar deg snakke med en digital assistent om et utvalg av Oljedirektoratets tilgjengeliggjorte statusrapporter (tilbakeleveringsrapporter), brønnhistorikk og nyhetsartikler. Du kan stille spørsmål om brønner, funn, geologi, prospekter med mer fra norsk sokkel.
Spørsmålet over ga oss den mest relevante informasjonen om Heisenberg-funnet som ble gjort i mars i år (geo365.no: «Nok et funn i modent område») Den digitale personligheten Nina kunne blant annet opplyse at letebrønnen ble boret av Equinor i utvinningslisens 827S 10 kilometer nord for Fram-feltet, og at det ble påtruffet en gasskolonne på 6 meter over en oljekolonne på 8 meter i Hordalandgruppen.
– Du kan velge mellom fire personligheter, fordelt på språkene norsk og engelsk og type språkmodell («rask» og «smart»), sier Jesse Lord, gründer og Lead – Product Strategy i Kadme.
Lord utviklet det unike søkeverktøyet tidligere i år, omtrent på den tiden mange av oss ble kjent med tjenesten ChatGPT. Verktøyet er basert på de samme digitale språkmodellene som den populære chatroboten.
Etter at Lord presenterte løsningen under konferansen DIGEX i mars, fattet Oljedirektoratet raskt interesse. Knappe to måneder senere var en spesialtilpasset versjon av verktøyet lansert på Oljedirektoratets nettsider via plattformen Fabriq, levert av FabriqAI.
– Vi ønsket å lansere dette raskt slik at de som jobber med søknadene til årets runde av Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) kan teste det ut. Vi tror den kunstige intelligens-assistenten kan hjelpe dem å gjøre research, da den forstår konteksten av spørsmål og sitter på mye verdifull informasjon, forklarer Petter Dischington, geolog i OD.
– I tillegg ønsket vi å utforske hvordan vi kan bruke denne type teknologi internt i Oljedirektoratet. Vi ville se om vi med få ressurser kunne tilgjengeliggjøre nyttig informasjon for interne arbeidsprosesser og arbeidsprosesser for de som bruker våre data, ved hjelp av språkmodeller og brukervennlige grensesnitt, legger OD-geolog Maria Juul til.
Det er Dischington og Juul som har vært primus motor bak initiativet fra ODs side.
Et vennlig ansikt
Assistentene du møter i plattformen på Oljedirektoratets nettsider, Nina og Neil, er basert på de nyeste språkmodellene GPT 3.5 og GPT 4. Språkmodellene er utviklet av OpenAI og bygger på såkalte nevrale nettverk. Det er den voldsomme økningen i tilgjengelig datakraft og -mengde som har bidratt til at slike modeller har blitt mulige det siste året.
– Verktøyet vi har utviklet i Fabriq baserer seg på OpenAIs språkmodeller, men er spesielt designet for olje- og gassbransjen. Kunnskapsgrunnlaget til de digitale assistentene er per i dag offentlig tilgjengelige data fra Oljedirektoratet. Basert på brukernes spørsmål, blir de mest relevante dataene matet inn i språkmodellen, som sørger for å gi et forståelig svar i en naturlig språkform, forklarer Lord.
Assistentene har både navn og ansikter. Du kan snakke til dem og de svarer deg – både muntlig og skriftlig. Dette bidrar til en enkel og brukervennlig opplevelse.
Holder keynote foredrag
Jesse Lord forteller mer om prosjektet, inkludert metodologi, erfaringer så langt, brukernes tilbakemeldinger og neste steg under konferansen NCS Exploration i Oslo 14. september.
KEYNOTE: NPD & ChatGPT: Multilingual Geologist Chatbots with Relinquishment Reports
A summary of the NPD ChatGPT project including methodology, lessons learned, user feedback and next steps
Bygger tillit
Mange av de som har prøvd ChatGPT, har imidlertid smertelig fått erfare at man ikke kan stole fullt og helt på opplysningene som blir presentert. For det første forteller ikke chat-roboten hvor den har hentet informasjonen sin fra. For det andre hender det rett som det er at den gir deg informasjon som ikke har rot i virkeligheten.
ChatGPT er først og fremst utviklet for å kunne gi et velformulert og relevant svar. Fakta kommer i andre rekke.
– Den første tilbakemeldingen vi ga Fabriq, var at all informasjon som assistenten presenterer, må kunne dokumenteres, opplyser Dischington.
Verktøyet som nå er tilgjengelig for uttesting, er bygget slik at det følger med kildehenvisninger til alle svarene assistenten gir. På denne måten kan brukerne forsikre seg om at svarene er korrekte og relevante, samtidig som de selv kan utforske temaene de har stilt spørsmål om ved å klikke på henvisningene til OD-rapportene.
– En stor del av arbeidet med utviklingen av verktøyet har faktisk vært å gi brukerne svaret de ikke vil ha: «Beklager, men jeg har ingen informasjon om …» Det var helt nødvendig for oss å sørge for at assistenten ikke fabrikkerer et svar – om de ikke har svaret på et spørsmål, må de fortelle nettopp det, påpeker Lord.
– Om verktøyet leverer konstruerte, feilaktige svar, da står vi på bar bakke – da slutter verktøyet ha noen verdi. Å kunne ha tillit til løsningen, er avgjørende, bekrefter Juul.
Spørsmålet om tillit innbefatter også håndteringen av sensitive data. Oljeselskapene sitter på mye informasjon de ikke ønsker å dele med andre. Også internt i en organisasjon kan det være behov for visse informasjonsbarrierer.
Lord bekrefter at systemet er rustet for å håndtere dette, selv om dette ikke er en problemstilling i versjonen som ligger ute nå – der er alle data basert på offentlig tilgjengelig informasjon.
– I praksis vil dette i en fremtidig løsning kunne bety at to personer kan få to forskjellige svar på det samme spørsmålet, basert på hvilken informasjon de har rett på å ha tilgang til, informerer utvikleren.
Et annet ønske Oljedirektoratet tidlig brakte på banen, var muligheten til å få presentert geografisk relevant informasjon, for eksempel at et spørsmål om en viss brønn, også kan gi deg opplysninger om nærliggende brønner.
– Som geologer tenker og jobber vi geografisk. Det er naturlig for oss å spørre om informasjon som dekker et visst område, en formasjon eller en lisens. Det vil være svært nyttig om systemet har en geografisk forståelse, og kan levere relevant informasjon også i romlige dimensjoner, mener Dischington.
Ifølge Lord er dette en løsning som er under utvikling og som kan leveres når og hvis verktøyet lanseres i større skala.
Vil at flere får øynene opp
Pilotprosjektet varer til oktober. Så langt har flere hundre brukere testet løsningen. Dischington og Juul håper enda flere personer og leteselskaper prøver verktøyet og også bidrar med tilbakemeldinger og eventuelle forslag til forbedringer. Oljedirektoratet vil foreta en intern evaluering av prosjektet senere i høst.
– Det har vært svært nyttig for Oljedirektoratet å teste løsningen internt for å lære mer om forutsetninger som må være på plass før slike digitaliseringsprosjekter oppskaleres eller videreutvikles til nytte for oss og for de som bruker våre data, sier Juul.
– For oss har det vært viktig å demonstrere mulighetene som ligger i teknologien, og samtidig vise at vi kan være en fast mover innen ny teknologi. Ikke minst bidrar verktøyet og den brukervennlige løsningen til at flere kan få øynene opp for potensialet som ligger i bedre utnyttelse av søkbare dokumenter og tilgjengeliggjøring av ustrukturerte data, avslutter Petter Dischington.