– Dette er et spennende område som er lite undersøkt. Vi har en rekke indikasjoner på at det kan finnes økonomisk interessante forekomster av både kobber, sink, nikkel og bly, så vel som gull og sølv, forteller Terje Bjerkgård, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Bjerkgård refererer til den nordlige delen av Hattfjelldal kommune som ligger langs svenskegrensen øst for Mosjøen.
NGU startet undersøkelsene i området i 2013 med geokjemisk jordprøvetaking, og fortsatte i fjor sommer med geofysiske målinger fra helikopter (magnetometri, FEM og radiometri), før den geologiske kartleggingen med en gruppe bestående av hele åtte geologer ble satt i gang.
– Området vi har fokusert på har inntil nå stort sett kun vært kartlagt i skala 1:250 000, og har kun i mindre grad vært undersøkt siden slutten av 80-tallet, forklarer Bjerkgård.
Berggrunnen består primært av skyvedekker tilhørende Den kaledonske fjellkjeden. Skyvedekkene består blant annet av gammel havbunnsskorpe som ble skjøvet inn over Skandinavia i silur og devon.
– Bergunnen består av øybuevulkanitter, mantelbergarter og sedimentære bergarter og alderen er kanskje opp mot 480 – 500 millioner år. Ved Krutfjellet finner vi også en yngre gabbrointrusjon som inneholder nikkel, påpeker Bjerkgård.
I området NGU-forskerne har studert tilhører bergartene forskjellige dekke-enheter innen Køli dekke-kompleks.
I godt selskap
– Det som skapte interesse fra vår side er at Køli-enhetene fortsetter sørover på svensk side og videre inn i Norge igjen i Grongfeltet. I disse områdene finner vi de store sulfidforekomstene Stekenjokk, Joma og Skorovas, forklarer Bjerkgård.
– Rett over grensen er det påvist en rekke mindre kobberforekomster og den store Rönnbacken nikkelforekomst er også en del av dette «nabolaget»
I perioden 2008 – 2013 hadde det australske prospekteringsselskapet Scandinavian Resources mutinger i den nordligste delen av området. De gjorde høyoppløselig geofysiske målinger og boret noen hull i 2010 på kjente forekomster og geofysiske anomalier.
– De fant mineraliseringer, men ikke noen drivverdig forekomster, og trakk seg ut i 2013, sier Bjerkgård.
– Andre selskaper har også vurdert området som interessant i det siste, og på grunnlag av NGUs nye undersøkelser i området er det signaler som tyder på at nye interessenter er på vei inn, fortsetter han.
Ekstreme gehalter i flyttblokker
– Under den geologiske kartleggingen observerte vi interessante mineraliseringer i flere områder. Det er snakk om både gull, sølv, sink, bly og kobber, sier Bjerkgård.
De kanskje mest interessante funnene så langt er noen flyttblokker som ligger langs stranda ved Røssvatnet og nord for Famnvatnet. Disse ble funnet av blokkletere engasjert av Scandinavian Resources.
– Noen av disse inneholder 9 – 50 prosent sink, 6 – 30 prosent bly og 150 – 300 gram per tonn sølv, samt 2 – 3 gram per tonn gull – dette er rett og slett ekstreme gehalter, fremholder Bjerkgård.
Spørsmålet er hvor disse blokkene kommer fra. Etter all sannsynlighet har de blitt fraktet av isen under siste istid. Bjerkgård mener de kan komme fra Krutvatn, hvor det også er observert interessante mineraliseringer i berggrunnen. Men de kan også være fraktet fra Sverige.
NGU vil fortsette kartleggingsarbeidet og tolkning av data fra Hattfjelldal de neste to årene. På grunnlag av forståelse av geologi og strukturer håper de å kunne definere områder med økonomisk potensial.
Til syvende og sist kan det være de geofysiske dataene som kan fortelle hvor de virkelig store forekomstene kan ligge.
– De magnetiske dataene forteller oss at det kan være mye mer under bakken enn vi ser på overflaten. Vi ser noen interessante mønstre og store underjordiske kropper som vi er veldig spent på hva består av, avslutter Terje Bjerkgård.
Kartleggingen er en del av programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN). Det startet i 2011 og er finansiert med ekstrabevilgninger på 25 millioner kroner per år over statsbudsjettet for en fireårsperiode.
Da Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett i fjor høst vedtok de å forlenge denne satsingen. Alle data fra dette programmet vil bli fritt tilgjengelige via NGUs nettsider når de er ferdig bearbeidet.