Denne saken ble først publisert i GEO 08/19.
Spørsmålet er om det er noen som ikke har gjort jobben sin. Dette er saken:
Boringen av 25/11-1 i 1966/67 var den andre «wildcat» på norsk sokkel. Interessant nok gjorde Esso et lite funn (i dag ville det blitt kalt et «teknisk funn»), og bildet av industriminister Sverre Walter Rostoft som tapper raffinert, norsk olje på tanken er ikonisk (geo365: «Den første oljen»).
Først mye senere – etter mange flere brønner med geologisk informasjon som satte grå har i hodet på operatøren – ble feltet erklært kommersielt, og 32 år etter funnet startet Balder produksjonen i 1999. Ikke nok med det, reservene var da blitt så store (526 millioner fat) at amerikanerne klassifiserte Balder som et gigantfelt.
Nå er feltet solgt. Nyskapningen Vår Energi (med italienske Eni som stor eier) er ny operatør med 90 prosent eierandel. På konferansen NCS Exploration Strategy 2019 i november fortalte Denis Palermo, VP Exploration, at den forrige operatøren (ExxonMobil) ikke hadde gjort noen form for leting innen lisensen i løpet av de siste ti-årene. Med en global portefølje, hvor små prospekter har måttet konkurrere med mange «high impact-brønner», er jo det fullt ut forståelig.
Men fra et norsk, nasjonalt ståsted er det langt fra forståelig. Palermo viste nemlig i sitt foredrag på konferansen at det er definert 17 (!) prospekter i tilknytning til «Balder Hub». Her vil funn med små reserver kunne klassifiseres som det Equinor ynder å kalle «high value barrels». Samtidig som ExxonMobil har satset stort internasjonalt (og blant annet gjort svært store funn i Guyana), har Norge tapt på at det samme selskapet ikke har forsøkt å realisere potensialet innenfor PL 001.
Man kan undre seg på om ExxonMobil har brutt petroleumsloven. Der står det svart på hvitt i § 4-1.Forsvarlig utvinning at selskapene skal operere på en slik måte at «mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst, eller i flere petroleumsforekomster sammen, blir produsert».
For en legmann må dette forstås slik at ExxonMobil burde ha jobbet systematisk for å kartlegge tilleggsressurser i lisensen. Som operatør, og uten en eneste partner, ble areal båndlagt slik at ingen andre selskaper hadde anledning til å lete.
Konsekvensen av ikke å ha gjort jobben kan altså være at petroleumsinntektene til staten har blitt mindre enn det de hadde vært om selskapet hadde drevet forsvarlig utforskning i tråd med hva Vår Energi nå legger opp til.
ExxonMobil har en unnlatelsessynd å svare for. Spørsmålet er om norske myndigheter har gjort jobben sin.
GOD HELG!
HALFDAN CARSTENS
Illustrasjonsfoto: Et ikonisk bilde. Mangfoldige fat med olje ble i 1970 hentet opp fra brønn 25/8-1, transportert til land og raffinert ved laboratoriet på Essos raffineri på Slagentangen utenfor Tønsberg. Den 26. august 1970 kunne daværende industriminister Sverre Walter Rostoft fylle Nordsjø-bensin på sin Mercedes. 25/8-1 var den andre brønnen på prospektet (det vi nå kjenner som feltet Balder) og ble boret oppflanks for 25/11-1, der det tre år tidligere ble påvist «spor av olje». Hensikten vår å finne gode sandsteiner av samme type som i funnbrønnen 25/11-1. Denne gang var imidlertid reservoaret godt nok til å gjøre en skikkelig test, og i juli måned 1970 var optimismen derfor tilbake i selskapet. Det ble umiddelbart boret ytterligere 5 avgrensningsbrønner. Etter det – mindre enn et halvt år senere – var optimismen duftet bort. Foto: Esso
1 kommentar
Feltene i denne «trenden» representerer i alminnelighet biodegradert olje (i mer eller mindre grad) – vi har introdusert begrepet «geriatrisk olje» for slike forekomster – og priser på slik olje ligger alltid noe lavere enn standard Brent. I tillegg til at oljeprisen var lavere var teknologi vdr horisontale brønner ikke eksisterende den gang. Totalbildet av fortjenestepotensialet versus utfordringer vdr produksjon kan ha vært avgjørende – den gang.
Dog, i det store perspektiv er lite skade som har skjedd for nasjonen – tvert om – om oljen med dagens bedrede teknologi kan produseres i større grad (bedre EOR) – enn på 70 tallet (altså at man får opp mer – totalt sett).
Det kan også ha vært uro knyttet til mulig sandproduksjon og vanngjennombrudd (dvs lagtekkelig og dyr produksjon). Geopolitisk kan man i denne totalt annerledes sikkerhetspolitiske situasjonen – den gang – ha sett funnet som en «fremtidig reserve», dvs det er her mange mulige og logiske anliggende – som ser annerledes ut «gjennnom dagens briller».
Det er i denne forbindelse vdr EOR tilstrekkelig å tenke på at hele oljeleggen under Frigg ble «mistet» – men at samme type oljelegg «akkurat rakk å bli» reddet i tide på Troll (Troll olje). Troll olje representer en enorm verdiskapning – ikke opprinnelig antatt eksisterende.