Det var bare Kongen som manglet. Men han var nok opptatt på annet hold. Til gjengjeld stilte Marianne Borgen, ordføreren i Oslo, opp og kvitterte høytidelig med en tale som var begivenheten verdig da Geologisk museum ble gjenåpnet 5. mai.
– Museet er en gave til nasjonen, til barn og unge, til Oslo by og til forskning og utdanning. Det er en perle i byen, uttrykte hun begeistret til et hundretalls feststemte gjester, der geologfaktoren var høy.
Torsdag forrige uke ble et nyoppusset Brøggers hus ved Naturhistorisk museum offisielt åpnet (geoforskning.no: «Storslåtte utstillinger i kjent stil»), og fyndordene fra rektor ved Universitetet i Oslo, omtalte ordfører, så vel som riksantikvaren haglet over en forsamling av kvinner og menn med en eller annen formell eller uformell tilknytning til museet.
«Jeg har selv samlet stein i Langesundsfjorden og er veldig fornøyd med deg jeg ser her.»
Dag Bering, geolog
Det var slett ikke nødvendig med sprudlende dråper for å få frem smilet på en dag hvor solen skinte både ute og – gjennom de store glassvinduene – inne. Men de smakte definitiv godt, og var helt på sin plass da museet med de eldste (!) utstillingsgjenstandene i vårt land, og nok også noen av de flotteste, var tilbake i sine montere.
For endelig – etter sju magre og lange år – er praktbygget nå ferdig oppusset og innredet, og etter at snoren ble høytidelig klippet er museet nå også åpent for publikum (på alle ukens dager).
I 2019 hadde UiOs to museer Kulturhistorisk museum (inkl. Vikingskiphuset) og Naturhistorisk museum (inkl. Botanisk hage) begge mer enn 700 000 besøkende. UiO er dermed en av landet viktigste museumsdestinasjoner og en viktig turistattraksjon.
Svein Stølen i sin tale ved åpningen av museet 5. mai
Et praktbygg
Borgen presiserte i sin tale at den nye museumsutstillingen er et fantastisk tilbud til hele landet, ikke minst barn, og at hun er stolt av at dette museet ligger i Oslo.
– Eksteriøret er som før, men innenfor er det foretatt en renovering og fornyelse i hundremillionersklassen, sa Borgen, og spente på den måten buen høyt før de besøkende fikk anledning til selv å gå inspisere fire etasjer med geologi.
Riksantikvar Hanna Geiran avla også selve bygget en visitt. Hun minnet om at det er en arv Waldemar Chr. Brøgger og at det fredet i 2014.
I 1906 ble Brøgger valgt til Universitetets første rektor, og virket i denne stilling fra 1907 til 1911. I dette tidsrommet sto universitetet overfor omfattende utbygninger hvor Brøgger var sentral: bl.a. skulle Aulaen bli ferdig til 100års-jubileet i 1911, og nytt bygg skulle reises for Universitetsbiblioteket. Brøgger bidro også sterkt til at de naturhistoriske museene på Tøyen ble reist i årene 1910-1917.
Svein Stølen i sin tale ved åpningen av museet 5. mai
– Dette er en måte å ta vare på ressurser for fremtidige generasjoner, sa hun, og la til at det mer enn 100 år gamle bygget var av svært høy kvalitet og forbausende godt bevart, men at det likevel var nødvendig med oppgradering.
Fredet er også en del av interiøret, blant annet Brøggers gamle kontor, og flotte montere som egentlig tilhører en svunnen tid, men som gir utstillingssalene både særpreg og verdighet.
Gir identitet
– Dette er en viktig dag i universitetets, i byens og i nasjonens historie, sa rektor Svein Stølen, og var ikke snauere enn å påstå at «Brøggers hus vil bli et museum som vil bety svært mye for svært mange».
– Museet og samlingene vil trekke enda flere til denne perlen av et naturhistoriskmuseum og hage litt øst i Oslo – på Tøyen.
Stølen la ikke skjul på at det har kostet, men at millionene like fullt har rullet med glede med tanke på hvilken betydning dette museet har. Hør bare:
– Det er en stor investering vi feirer her i dag; når utstillinger legges til er 400 millioner intet dårlig estimat. Arbeidstid kommer i tillegg, og her har mange vært involvert over de ti årene det har tatt. Vi har investert med glede.
– Våre museer er viktig for hva vi er som universitet – for vår identitet og rolle i samfunnet. Museer er viktige, og ikke bare for oss selv, sa Stølen.
«Breathtaking, beyond beskrivelse. Hyggelig å se gamle ting i nye omgivelser»
David Bruton, paleontolog
For hva er et universitet uten en utstrakt arm til vanlige folk? Meg bekjent er det intet bindeledd fra kontorene på Blindern til mannen i gata. Jo da, noen få unntak finnes, vi nevner i fleng Henrik Svensen som har levert flere bøker fra professorstolen, og selvsagt også professorene og museets kjæledegger Jørn Hurum og Hans Arne Nakrem.
Stølen refererte til den siste museumsmeldingen (Meld. St 23 (2020-2021); «Museene i samfunnet»), der det heter at «Musea våre er uttrykk for utviklinga av eit samfunn, sjølvkjensla i ein nasjon, standarden for ytringsfridom og demokrati i ein fellesskap», og fremhevet at «Museene er langt mer enn hyggelige destinasjoner for et helgebesøk for hele familien, eller nyttige attraksjoner for turistindustrien».
En stor takk
Rektor avsluttet med å rette en stor takk til alle involvert.
– Noen av de som har vært viktigst får taletid her i dag – Jørn – for eksempel – men det er mange som har bidratt mye og det på mange ulike måter. Sånn er det og sånn må det være – og er det noe som får mine nakkehår til å reise seg er det nettopp denne kollektive kraften som gjør Universitet i Oslo til det det er; et av de fremste universitetene i Europa.
– Tusen takk til alle som har bidratt med smått og stort. Gratulerer med denne merkedagen og så gleder vi oss til å se barn i alle aldre strømme til vårt fabelaktige Naturhistoriske museum og Geologisk hus i dagene, ukene og årene som kommer, avsluttet Stølen.
Jørn, altså Hurum – paleontologen og formidleren – har vært fagansvarlig for utstillingene, og denne dagen følte han seg som en museumsbonde med odelsrett.
«Jeg er veldig fornøyd og ikke minst imponert»
Johan Petter Nystuen, geolog og professor emeritus
– Du må levere fra deg litt bedre enn det du kom til, minnet han oss byfolk om.
Han minnet også om museenes misjon.
– Museet tar seg av hukommelsen, derfor kaster vi aldri noe.
Men ikke alt er utstilt. Kun godbitene. Etter dette var det bare å dykke dypt ned i geologenes verden. Fire etasjer pluss en kjeller med en spektakulær krystallgrotte og en skattkiste med bøker.
Til slutt: Æres den som æres bør. Alle som var til stede må ha fått med seg at Naturhistorisk museums tidligere direktør (2009-2015), Arne Bjørlykke, var instrumentell da universitetet omsider bevilget pengene som var nødvendig for å renovere en nedslitt bygning og bygge opp en ny, moderne utstilling. At ryktet om at rektor til slutt ga etter fordi han var lei av «maset» fra direktøren, er selvsagt ikke riktig.
«Da det nye Geologisk museum ble åpnet for publikum i 1920, var det naturligvis Brøgger som holdt åpningstalen, under nærvær av Kongen. Brøgger hadde allerede gjennom mange år gjort store innsamlinger i inn- og utland, og han hadde kjøpt og byttet til seg et rikt materiale som kom museet til gode. Ikke minst skaffet han museet mange mineral- og bergartsprøver ved å tilby byttesamlinger fra Oslofeltet.»