En hårete visjon

Det var en mørk og stormfull førjulsvinter i Barentshavet. I luften herjet minusgrader. Dagen var nattsvart. Bølgehøyden var varslet til 18 meter. Med slike ekstreme forhold var det ingen marine, seismiske fartøy med tauete kabler som ønsket å utfordre værgudene.

Det unge seismikkselskapet Magseis så imidlertid ingen store hindringer for å samle inn data. Deres fortrinn er nemlig at kablene ligger på havbunnen.

– Før den verste stormen hadde vi lagt ut kabler for en survey over Snøhvit-feltet. Etter at bølgene hadde lagt seg, kunne vi med stor tilfredshet registrere at kablene fortsatt lå i rett posisjon, forteller Jan Gateman, senior VP i Magseis og ansvarlig for teknologiutvikling.

– Vi har også vist at vi kan legge ut og ta inn kablene i fem-seks meter bølgehøyde, noe som er bortimot umulig med bruk av tauete kabler.

Gateman trekker er enkel konklusjon basert på en ekstrem test i fjor høst.

– Et tøffere område for «shakedown» finnes neppe. Vi har derfor vist at systemet er robust.

Jobben for Statoil i Barentshavet var derfor en operasjonell suksess. Nytt utstyr og nytt mannskap var ingen hindring. Det var bare å fortsette.

Minst like bra

Vi skriver 6. juni 2014. Magseis noteres på Oslo Børs. Selskapets verdi er omtrent 750 millioner kroner. Det er bare knapt fem år siden utviklingen av teknologien startet. Det er tydelig at noen har tro på gründerne.

– Visjonen var å levere havbunnsseismikk til en pris som etter hvert skulle kunne konkurrere med tradisjonell seismikk som bruker tauete kabler, forteller Gateman.

Geofysikeren hadde lenge hatt ideen om små og lette noder satt inn i en stålkabel til erstatning for tunge noder utplassert med ROV, men det tok tid å komme i gang. Samarbeidet med Ivar Gimse, i dag CEO i Magseis, var utløsende.

I 2010 ble den prototypen testet ut. Gründerne fikk da den første bekreftelsen på at systemet virker. Flere tester fulgte. Den mest interessante var for Lundin Norway over Utsirahøyden. Lundin har her en referanselinje hvor ny teknologi prøves ut.

Resultatet var svært oppløftende, for dataene var minst like bra som eksisterende data, i følge uttalelser fra Lundin (GEO 01/2013; «Mer effektivt – og mye billigere»).

– Datakvalitet er avgjørende, men for oss er svært viktig å vise til effektive og kostnadsreduserende operasjoner, fremholder Gateman.

Ambisiøs målsetting

Magseis opererer foreløpig med 3000 noder. Langs kablene ligger det innkapslet en node for hver 25. meter, og avstanden mellom kablene når det skytes varierer fra 200 til 400 meter.

– Vi går gradvis fremover, og vi vil snart øke til 4500 noder som igjen skal øke til 6000 på én enkelt båt.

Gateman forteller at båten ikke gir noen begrensning på antall noder. De er rett og slett så små at plass om bord ikke er noe tema.

– Vi tror derfor at vi om ikke lenge vil øke til mellom 12 og 15 000 noder. Det betyr igjen større effektivitet.

Gateman ønsker både mer utstyr og flere båter. Den ideelle situasjonen vil være 1-2 båter som legger ut kabler og 1-2 båter som skyter. Det vil gi en kontinuerlig operasjon og best mulig utnyttelse av kapitalkrevende utstyr.

– Visjonen vår er nå at vi skal kunne konkurrere med «high end 3D» og 4D, sier Gateman.

Gode markedsutsikter

Effektive og billige operasjoner frister selvsagt oljeselskapene. Derfor har det ikke vært noe problem å sysselsette én båt. Dertil er det mange jobber som ligger i løypa.

– Vi betrakter markedssituasjonen som god, og langt bedre enn vi forventet for en stund tilbake, sier Gateman.

På den positive siden hører det også med at Magseis har inngått en femårig rammeavtale med Statoil. Shell har også vist interesse. Interessen er faktisk så stor at Shell Technology Ventures har gravd i lommene sine og nå eier fire prosent av selskapet. Det er selvsagt ikke det samme som at Shell automatisk er en kunde. Men historien viser at selskapet er opptatt av å støtte opp under utviklingen og prøve ut ny teknologi.

Anders Farestveit, nestor i geofysikkindustrien og arbeidende styreleder i Magseis, er svært optimistisk med hensyn på fremtiden.

– Havbunnsseismikk vil ha mer enn 50 prosent av seismikkmarkedet om fem år, sier han, og mener selvsagt at Magseis vil kapre en betydelig del av dette. Farestveit tror også at all 4D-seismikk i fremtiden vil bli gjort med havbunnsseismikk.

– Dette er noe av det mest spennende jeg har opplevd i min karriere. Det er til og med mer spennende enn utviklingen fra 2D- til 3D-seismikk, sier Farestveit.

En revolusjon?

Jan Gateman forteller at selskapet har fått til det som ble lovet for et par år siden. Det har vist at det er i stand til å levere.

• Vi har vist at vik kan. Operasjonene har gått nesten knirkefritt, og kundene har vært fornøyd med datakvaliteten, sier Jan Gateman.

Det skal bli interessant å følge nok et selskap som skal vokse på norskutviklet teknologi. Står vi foran en revolusjon i seismisk datainnsamling?