En ny hverdag

– Vi har fått en god lov for hele mineralriket, konkluderer Bård Dagestad, direktør i Direktoratet for mineralforvaltning og Bergmesteren for Svalbard.

Ganske nøyaktig to år har gått siden Mineralloven trådte i kraft den 1. januar 2010, og ved årsskiftet for ett år siden overtok Dagestad direktørjobben. Han er derfor rukket å bli varm og god i trøya. Det hjelper også godt på at han var Bergvesenets eneste jurist gjennom 18 år.

– Den store endringen er at loven gjelder både grunneiernes og Statens mineraler, forteller Bård Dagestad.  

Slik var det nemlig ikke før. Den gamle Bergverksloven gjaldt ikke grunneiernes mineraler. Konsekvensen var at det var vanskelig å føre tilsyn, og mange bergverk slapp unna, til tross for at Bergvesenet (som det het den gang) så godt det lot seg gjøre, med forskjellige myndigheters hjelp, prøvde å ta i bruk andre lovverk.

– I all hovedsak gir den nye mineralloven oss et godt grunnlag for et felles regime for erverv, kontroll og tilsyn med uttak av mineralske ressurser, slår Dagestad fast. Verden er blitt litt enklere for den 17 mann store staben på Lade i Trondheim.

Den nye loven har også medført store endringer for den enkelte ansatte i Direktoratet for mineralforvaltning. Fremfor alt har det blitt mye mer å gjøre.

– Utfordringen vår er at det nå er et betydelig større antall objekter vi skal ha tilsyn med. Vi regner med at det er minst 1500 sporadiske og aktive bergverk som vi må ha overoppsyn med, og da blir det for snaut med de knapt 20 ansatte som er her i dag. Vi ønsker derfor å knytte til oss 5-10 flere medarbeidere, både juridisk og bergfaglig kompetanse er nødvendig, fremholder Dagestad.

Fire hovedoppgaver

Dagestad forteller at Direktoratet har fire hovedoppgaver. Han snakker om saksbehandling, tilsyn, forvaltning og miljøtiltak

Begrepet ”saksbehandling” omfatter søknader om leterettigheter, utvinningsrettigheter driftplaner og driftskonsesjoner.

– Driftskonsesjon dreier seg om ”egnethet”. Vi kan bare gi konsesjon til bedrifter som har finansiell styrke og teknisk kompetanse. Dette er vel og bra, men nedre grense for driftskonsesjon går ved uttak av 10.000 m³stein, noe som ikke utgjør mer enn ca. 1000 lastebillass. Det er ikke mye i en bergverksbedrifts levetid, så grensen kunne gjerne vært hevet, fremholder Dagestad.

”Tilsyn” med at undersøkelser, prøvedrift og ordinær drift foregår på en bergmessig forsvarlig måte i samsvar med lovens krav, og at vilkår, godkjent driftsplan og pålegg gitt i medhold av loven overholdes, er også en av direktoratets hovedoppgaver.

– Tilsynet tar sikte på å treffe tiltak for å motvirke fare eller skade for mennesker, husdyr eller eiendom, og at naturen og miljøet på uttaksstedet ikke blir unødig skjemmet. Kontroll med at driver overholder sikrings- og oppryddingspliktene er også viktig, sier Dagestad.

– Det er imidlertid ikke alltid vi har kapasitet til å følge opp vår rolle som fagorgan i forhold til ikke utbygde ressurser så godt som vi måtte ønske. Vi skulle også svært gjerne hatt kapasitet til å besøke flere bedrifter i vårt tilsynsarbeide.

Direktøren ser på ”forvaltningen” av mineralressursene som en av direktoratets absolutt viktigste oppgaver. Direktoratet er fagorgan når samfunnet planlegger inngrep i naturen, og hvor det er fare for at mineralressurser blir nedbygget.

Direktoratet ser det som viktig at det på et tidlig tidspunkt under arealplanleggingen utarbeides en oversikt over hvor gode mineralforekomster er lokalisert. En slik oversikt er helt nødvendig for å hindre nedbygging og for å unngå eventuelle arealbrukskonflikter i områder med viktige mineralske ressurser.

– Vi kan ikke stoppe en prosess, men vi kan kommer med innsigelser. I de fleste tilfeller kommer vi frem til en løsning gjennom en dialog. Men hvis det ikke oppnås enighet, vil det bli opp til departementet å ta en beslutning, påpeker Dagestad.

Hans fremtidshåp er at den kommende mineralstrategien fra regjeringen (GEO 08/2011) vil gi signaler om at viktige mineralske ressurser må sikres mot annen bruk og nedbygging. Bare på den måten kan de danne grunnlag for framtidige uttak av metaller og mineraler som kan vise seg å være viktige for samfunnet.

Direktoratet har også en viktig oppgave med å redusere de miljømessige konsekvenser ved uttak av mineralske ressurser. Kartlegging av avrenning etter nedlagte gruver er derfor en naturlig oppgave. Derfor kommer vi stadig over nyheter hvor direktoratet kommer med anbefalinger og står bak tiltak etter pålegg fra myndighetene. En annen viktig oppgave er sikring av åpninger etter nedlagte gruver der det ikke lenger er noen driver

Fornøyd direktør

Konklusjonen etter to år er at landet har fått en minerallov som fungerer etter hensikten, og at vi også har et direktorat med gode fullmakter.

– Dette er en veldig god lov, den fungerer godt, avslutter Bård Dagestad.