En ny tid for geofagene

– Hvordan ser geologenes arbeidsplass ut i fremtiden? Og hvordan ser geofagutdannelsen ut om noen år?
Det er Kine Årdal som spør. Hun har ikke noe svar, det er jo som kjent vanskelig å spå om fremtiden, så derfor har hun og alle de andre medlemmene av programkomiteen valgt å ta nettopp fremtiden opp som et tema på Norsk Geologisk Forenings Vinterkonferanse i 2017.
Bakgrunnen er selvsagt at det kraftige fallet i oljeprisen har endret mye for norske geovitere. Verst er det for dem som har mistet jobben. Ille er det også for alle nyutdannede som ikke får en jobb hvor de kan bruke sine nyvunne kvalifikasjoner.
– Vi har «geofag for fremtiden» som et overordnet tema, og vår fremtid som fagfolk vil derfor være en rød tråd gjennom hele den tre dager lange konferansen, forteller Årdal. Som geolog i Tullow Oil kjenner hun daglig på den usikkerheten som brer seg blant kollegaer i industrien.
Fremtidsrettede temaer
Årdal trekker frem noen temaer som definitivt dreier seg om fremtiden: Jordens geologiske ressurser, klimapåvirkning og klimatilpasning, geofaglig verdiskaping og formidling.
– Vedrørende de geologiske ressursene er det overordnete målet å definere ressurspotensialet og sørge for at det blir utnyttet på en miljømessig og bærekraftig måte.
Årdal mener vi har mange utfordringer å gripe fatt i fremover. Ett eksempel er å definere nye letemodeller og bli bedre på reservoarkarakterisering for optimal utvinning.
– Mindre kjent er det at den norske berggrunnen er velsignet med rike mineralressurser, og at vi har metaller og mineraler som er interessante i «det grønne skiftet» som vi allerede er på god vei inn i.
– Til å finne og utvikle disse ressursene trengs geofaglig kompetanse, og på samme måte som bergindustriens geologer gikk over til oljeindustrien for 40 år siden, kan vi oppleve at offshore-geologene blir onshore-geologer om ikke lenge.
At overgangen fra «soft-rock» til «hard-rock» er mulig, er godt dokumentert av strukturgeologen som jobbet med å tolke seismikk i Oljedirektoratet, men som tok spranget over i anleggsbransjen for å få mer stein mellom fingrene (GEO 04/2015; «Statens vegvesen med pionerarbeid»)
– Klimaendringene kan også bidra til jobbmuligheter for geologer og geofysikere. Vi vil derfor trekke frem hvordan klimapåvirkning og klimatilpasning skaper nye behov der geofaglig kompetanse er essensielt. Det er nok å nevne den økte skredfaren, som i seg selv gir et behov for geologisk kompetanse, og bygging av tunneler på rasfarlige strekninger, noe som krever ingeniørgeologisk erfaring, sier Årdal.
Det tredje temaet som skal få spesiell oppmerksomhet er geofaglig verdiskaping og formidling.
– Her ønsker vi å trekke frem geofaglig nyskaping og tverrfaglige forskningsprosesser, og samtidig vise eksempler på omstilling hvor eksisterende teknologier og kompetanse skaper innovasjon i form av nye produkter og løsninger.
Årdal påpeker også at geofaglig kunnskap må ut til allmennheten.
– Vi har fått en egen sesjon der vi vil fremheve at god formidling av geologien og geofagets betydning er viktig både for rekruttering og forståelse.
Vektlegger kunnskapsoverføring
Vinterkonferansen neste år vil likefullt inneholde de tradisjonelle sesjonene, så som kvartærgeologi, strukturgeologi, sedimentologi, petroleumsgeofag, paleontologi og berggrunnsgeologi. Ingen vil være glemt.
– Alle disiplinene i norsk geologi må være representert.
Men hun og komiteen er svært opptatt av kunnskapsoverføring mellom de forskjellige bransjene, og målet er at neste års møte skal bygge broer i sterkere grad enn man tidligere har klart.
– Vi har en sterk ambisjon om å være fremtidsrettet, så vi vil ha et fokus på hvordan geologene kan bidra til nytenkning og verdiskaping, og på andre områder enn der de regjerer i dag, fremholder Kine Årdal.