Det er i 2024 400 år siden Kongsberg ble en bergstad etter at det året tidligere ble funnet sølv. Sølvet fra Kongsberg er godt kjent blant både geologer og mineralsamlere verden rundt. Mindre kjent er det at det også ble funnet gull på Kongsberg, eller rettere sagt en legering av sølv og gull som kalles elektrum.
Allerede i 1630 – syv år etter sølvfunnet – ble det første funnet av elektrum gjort i gruven Braunschweig, som ligger på Underberget – det østligste gruvefeltet i Gruveåsen ovenfor Kongsberg. Etter hvert som årene gikk, ble elektrum funnet i flere andre gruver.
geo365.no: Bygget på sølv
I 1697 ble det avdekket noe som så ut til å være en svært rik gullmalm i gruven Beständige Liebe. Det ble investert betydelige beløp for å bygge opp infrastrukturen i området rundt gruven – her skulle det i framtiden utvinnes gull for store verdier!
Men etter hvert som gruvehullet ble dypere, forsvant gullmalmen. I 1704 var det til alles skuffelse og fortvilelse ikke grunnlag for å holde Beständige Liebe i drift lenger. De få myntene som hadde blitt preget av gullet fra gruven kunne på langt nær dekke investeringene som hadde blitt gjort.
Siden den gang har ingen snakket om å utvinne gull på Kongsberg, selv om det ble funnet gull i noen flere gruver utover 17- og 1800-tallet.
De fleste funnene av gull i gruvene på Kongsberg ble gjort på 1600- og 1700-tallet. Noen få funn ble innrapportert på 1800-tallet, og det siste i 1865 fra Blårud skjerp sør for Kongsberg. Totalt ble det funnet gull i mer enn 20 av sølvgruvene.
Etter dette ble det ikke registrert noen nye funn av gull så lenge Sølvverket var i drift. Var det ikke mer gull i gruvene? Eller gikk det meste av gullet som ble funnet sammen med sølvmalmen inn i smelteovnene? Vi vet ikke.
Opptrer i kvartsårer
I Gruveåsen vest for Kongsberg oppdaget bergmennene rust-vitrende bånd i gneisene – disse båndene ble kalt fahlband. Rust-vitringen skyldes at gneisene i fahlbandene er rike på svovelkis (FeS2) og andre kismineraler. Svovelkis reagerer med vann og luft for å danne jernoksider og jernhydroksider – de samme forbindelsene vi finner i rust på gamle biler.
Det tok ikke lang tid før de første gruvearbeiderne på Kongsberg forsto at fahlbandene var viktige for sølvet. Det var nettopp der fahlbandene ble gjennomskåret av tynne årer som hovedsakelig besto av mineralet kalsitt (kalkspat), at de traff på sølvet.
Det at gruvearbeiderne forsto at de måtte lete etter sølv i skjæringen mellom fahlband og kalsittårer gjorde at de raskt fant nye forekomster.
For å finne ut hvordan gullet opptrådte, må vi lete i gamle artikler og rapporter. Hans Strøm (1726-1797), sogneprest i Eiker, ga i 1784 i boken «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegiæld i Aggershuus Stift i Norge» en beskrivelse av hvordan gullet (eller gullholdig sølv) opptrer i gruvene ved Skarra:
«Og det er i denne, som andre Kongsbergske Sølv-Gruber, en almindelig Regel, at naar Spathgangene, hvori Sølvet jevnlig brækkes, mødes eller giennemskiæres af Qvartz, er Sølvet gyldisk …».
Observasjonen av at gull opptrer sammen med kvarts er i samsvar med hva som er skrevet i andre gamle artikler og rapporter fra gruvene på Underberget og Vinoren.
Mens det «normale» sølvet på Kongsberg, som ikke opptrer i elektrum, kan knyttes til skjæringen mellom fahlband og kalsittårer, er gullet altså knyttet til kvarts. Dette tyder på at sølvmalmen og gullmalmen ble dannet ved to forskjellige prosesser.
Når preparater av gullmalmen studeres under mikroskop og sammenlignes med prøver av sølvmalmen, kommer det tydelig fram at det dreier seg om to forskjellige typer malmer.
Gullmalmen inneholder for øvrig tre mineraler som aldri tidligere har blitt beskrevet fra sølvmalmen: hessitt, bournonitt og boulangeritt.
Må forstå dannelsen
Det store spørsmålet er: Finnes det mer gull i åsene rundt Kongsberg?
Alt av gull som er rapportert fra Kongsberg ble funnet under drift av forskjellige sølvgruver. Som tidligere nevnt lette gruvearbeiderne etter sølv der fahlbandene ble kuttet av tynne årer med kalsitt.
Hvis det som foreslås her er riktig, at malmen med elektrum (gullmalmen) er dannet under andre malmdannende prosesser enn sølvmalmen, er det ingen grunn til å tro at forekomsten av gull er begrenset til steder der fahlbandene kuttes av kalsittårer.
Før vi vet mer om hvordan gullmalmen ble dannet, må vi være åpne for at det kan være mer gull i hele området mellom Saggrenda, Vinoren og Skarra (se kartet).
Uansett tyder alt på at gullet i området rundt Kongsberg opptrer i kvartsårer. Årer med kvarts er imidlertid et vanlig fenomen i mange bergarter, og utfordringen blir dermed å forstå dannelsen av de gullførende kvartsårene.
KÅRE KULLERUD
Konservator, Norsk Bergverksmuseum