En ren forfalskning

I illustrasjonene som er vedlagt Planbeskrivelse for Minnesten Sørbråten går det frem at fjellet på stedet består av fast og solid granitt. Geologer omtaler den som rapakivigranitt som kjennetegnes av store krystaller.
Virkeligheten er en helt annen. Sørbråten ligger innenfor det såkalte Oslofeltet, og på dette stedet er det kun sedimentære bergarter.
I følge NGUs berggrunnskart finner vi her «sandstein, rødbrun, siltstein og steddannede konglomerat». I en reportasjen på NRK har geolog Hans Amundsen demonstrert at bergarten er svært oppsprukket og at den ligner fint lite på granitt. Amundsen sier at Sørbråten er en grushaug forkledd som en kolle.
– Bergartene er oppsprukne og porøse, sier Amundsen til NRK. Han sammenligner steinen med en «litt hard kjeks».
– Steinen i området er full av sprekker som vannet trenger inn i. Dette fryser om vinteren, utvider seg og så smuldrer steinen opp. Denne steinen egner seg ikke til pukk engang, og forteller til NRK at forslaget har blitt en snakkis blant geologer.
I en geoteknisk rapport fra 2014 skriver Golder Associates, basert på et oppdrag fra Statsbygg, følgende: «Ved befaring kunne det observeres at fjellets struktur er svært skifrig. Bergartens skifrighet fører til betydelig forvitring/frostsprengning siden vann enkelt kan trenge inn i sprekkene». Rappporten er basert på boringer ved den planlagte parkeringsplassen. Men det er samme type fjell der selve monumentet skal bygges. Rapporten tar ikke for seg ev problemer som dårlig fjell kan ha for byggingen av selve monumentet.
Det kan dermed slås fast at Planbeskrivelsen fra Statsbygg er en forfalskning av virkeligheten. Det blir fremstilt som om monumentet skal bygges i solid granitt. Sannheten er at det må bygges i en oppsprukket bergart som lett vil smuldre opp.
I en tidlig planleggingsfase er det arbeidet med tre alternative metoder for å gjennomføre kunstprosjektet. Det er tatt høyde for at fjellet «er av så dårlig kvalitet at normale forsterkningstiltak ikke er tilstrekkelig.»
«Hvis dette er tilfelle vil kuttet tas ut med forsiktig sprenging. Deretter vil nye vegger støpes opp med betong. Betongens overflate bestemmes av kunstneren, den kan utføres slik at den likner overflaten av fjellet, alternativt kan betongflaten kles med andre materialer.»