Åtte måneder ved Titania i Rogaland. Åtte måneder ved Brønnøy Kalk i Nordland. Åtte måneder ved Franzefoss Pukk i Trondheim og rundt Oslo. Det er kort oppsummert den litt usedvanlige karrierestarten for Åsa Barstad.
I to fulle år har hun vært trainee i regi av Norsk Bergindustri, og erfaringene hennes med utplasseringen i tre forskjellige bedrifter har vært ubetinget gode.
– Jeg har sett, erfart og opplevd mye, forteller Åsa, som i løpet av denne tiden har fått et stort hjerte for bergverksnæringen.
Vi treffer henne på Lierskogen Pukkverk som Franzefoss Pukk driver. Fra sju om morgenen til fire om ettermiddagen kjører en endeløs rekke av lastebiler av sted med oppknust stein som går til lokale formål som veier og tilslag i asfalt og betong.
– Råstoffet er hornfels. Bergarten er opprinnelig leirstein fra kambro-silur. Under vulkanismen i perm ble den «stekt» av varmen fra glødende magmamasser. Den er derfor veldig hard, forklarer Åsa.
Åsa viser oss en bit av bergarten, og den minner med sine mange fargesjatteringer i det hele tatt ikke om leirstein. Men uansett navn og farge, den er en verdifull stein, for både Franzefoss og samfunnet.
– Hardheten gjør den godt egnet til pukk, den tåler slitasje og er god for norske veier som slites av trafikk og piggdekk, utdyper hun.
Norsk Bergindustri etablerte en egen trainee-ordning for sine medlemsbedrifter i 2011. Formålet er å stimulere til rekruttering og kompetanseoppbygging til norsk mineral- og bergverksnæring. Ordningen er rettet mot nyutdannede med mastergrad innen tekniske geofag og geologi realfag.
Kvalitet – ikke bare kvantitet
Åsa har studert geologi ved realfagstudiet i Trondheim. Hun har en mastergrad i berggrunns – og ressursgeologi og skrev oppgave innen malmdannende prosesser. I løpet av to år med masterstudier fikk hun god innsikt i både feltarbeid og laboratoriearbeid. Det fristet til mer landbasert geologi, så da hun fikk tilbud om trainee-ordningen i regi av bransjeforeningen Norsk Bergindustri, lot hun seg ikke be to ganger. Det ukjente fristet. Bergindustrien ga muligheten.
– Trainee-ordningen er en flott ide fra bransjen. Den er viktig for rekrutteringen og bør videreutvikles, mener Åsa.
I juni så hun frem til mye godvær ut over sommeren og mange dager i felt.
– Ved denne bedriften vil oppgavene være knyttet til geologisk kartlegging i bruddene som Franzefoss driver rundt Oslo. Målet er å finne ut mer om hvor store forekomstene er. Blant annet skal det utføres boring for å kartlegge deler av uttaksområdet på Lierskogen Pukkverk. Derfor er den første konkrete oppgaven å finne ut hvor det vil være riktig å plassere borhull.
– I tillegg vil jeg utarbeide prosedyrer for prøvetaking under boring, forteller Åsa.
Oppgavene hun er satt til forteller noe om at pukkbransjen etter hvert får mer fokus på geologi.
– Tradisjonelt har man vært mest opptatt av tonnasjer og brukt lite ressurser på å vurdere fremtidige driftsområder, fremholder Åsa.
Inkluderende og ujålete
I mai stod Åsa frem for den samlede norske bergindustrien. Anledningen var femårsjubileet for Norsk Bergindustri, og temaet var nettopp trainee-ordningen. Det var nok mange som var imponert over innlegget som hun holdt uten ferdigskrevet manus, hun hadde kun noen punkter notert på et par ark, og var klar og tydelig foran mange erfarne «gubber».
Etter å ha vært innom tre bedrifter har hun trukket noen viktige konklusjoner om selve bransjen.
– Først og fremst er det hyggelig å slå fast at denne industrien er inkluderende og ujålete, mener Åsa.
Det siste er kanskje ikke så rart når vernesko, lump og hjelm er hverdagsantrekket for mange. Å komme ut i bruddene med nypussete designersko passer liksom ikke helt. Lov er det heller ikke.
– Jeg opplever også at industrien viser interesse for studenter og nyutdannete. Jeg har følt meg velkommen hele tiden, slår den unge geologen fast, og avviser bestemt at hun blir hesjet med av erfarne, tøffe karer som ikke er vant til kvinner på arbeidsplassen.
I tillegg er Åsa fascinert over at alt som skjer i bergindustrien for tiden. Hun gleder seg til å følge med fremover. Det er grunn til å tro at bergindustrien også vil kunne glede seg over hennes arbeidskraft. Det er et sterkt behov for unge geologer i en bransje som har hatt liten tilvekst de siste tiårene. Men den må vise sin besøkelsestid. For det er stor rift om fagfolkene, og fristelsen til å slå seg ned i nærheten av en kaffebar, i stedet for «grusgrendte» strøk, er selvsagt stor.
– Betydningen av å tilby studentene sommerjobb må ikke undervurderes. Det kan gi nødvendig prøvetid for et liv på bygda, smiler Åsa, som selv har vokst opp et stykke utenfor oljehovedstaden, og vet hva det betyr å være skitten på fingrene.
Anbefaler aktiv markedsføring
Å rekruttere ferdige studenter inn i bergverksbransjen er en utfordring i seg selv. Men kanskje bør jobben starte lenge før studentene kommer så langt. Åsa har reflektert over denne problemstillingen, og har mange gode råd til både skolene, universitetene og bedriftene.
– Vi må starte med folkeopplysning. Mitt inntrykk er at befolkningen vet lite om bergindustrien og hva mineralske ressurser brukes til, og hvor viktige de er for samfunnet. I tillegg møter vi mange fordommer som at bergindustrien er gammeldags, utdatert, miljøfiendtlig og farlig.
– Disse må avlives, hevder hun bestemt.
Åsa blir varm i trøya. Forslagene ryr ut av henne: mer geofag i skolen, ta Geologiens dag i bruk og inviter nærmiljøet på besøk, og bruk media aktivt, alt ut i fra en tanke om at tidlig kunnskap om bransjen og fagmiljøet er bra for rekrutteringen.
Og hvis ungdommen har kommet seg til geologistudiet, da er det viktig å følge opp, for det er fortsatt mange muligheter for å velge bort bergindustrien.
– Bedriftene må være synlige på universitetene og markedsføre seg aggressivt. Husk hvem dere konkurrerer mot når det kommer til kompetanse («oljå»). Studenter velger gjerne de som skriker høyest, fremholder Åsa.
– Ikke minst må studentene forespeiles at de kan vente seg spennende jobb med rom for utvikling i form av for eksempel kurs, reiser og nærings-PhD. De må bli fortalt at bransjen har et godt faglig miljø, og at den er teknologisk «up to date».
Blir på land
Det er allerede september. Tiden som trainee er over for Åsa. Nå er det med ett alvor på en helt annen måte. Hun har fått jobb i Titania i Rogaland på FoU-avdelingen og har blitt forespeilet en variert jobb med oppgaver både på lab-en og i prosessanlegget.
– Titania er nærmest som et lite samfunn, og nå gleder jeg meg bare til å ta fatt og bosette meg fast på én plass.
– Titania er en trygg bedrift, det er mange hyggelige folk og jeg vet at jeg blir tatt godt i mot. Jeg gleder meg veldig, avslutter Åsa Barstad, som med sin faglige dyktighet, utadvendte holdning og positive innstilling ser ut til å ha en lovende fremtid i bergindustrien.
Foto: Halfdan Carstens