«Slam fra Titania-gruvene i Jøssingfjorden ble lagret på land etter press fra Bellona og Natur og ungdom. Deponiet på land har skapt store miljøproblemer som vil vokse i årene framover,» heter det i kronikken.
– Artikkelen har blitt henvist til ganske ofte, og verken Bellona, Natur og Ungdom eller andre miljøorganisasjoner har imøtegått konklusjonene våre, sier Knut Bjørlykke til geo365.no.
«Mot alle faglige råd ble det bestemt at slammet (fra Titania) skulle lagres på land, og det har nå bygget seg opp et stort landdeponi som vokser med to millioner tonn i året,» het det i artikkelen.
Samtidig gikk de to i rette med miljøbevegelsen som mente at deponering i sjøen ville føre til både kortvarige og uopprettelige skader. «Nyere undersøkelser viser at lagringen i sjøen (Jøssingfjorden) ikke har forårsaket påviselige skader, og at en normal fauna ble etablert på sjøbunnen der slammet tidligere ble deponert.»
«Det er klart at deponering av slam i sjøen vil forårsake ulemper på grunn av spredning av slam og fordi bunnforholdene blir forandret. Rekene får prikker av svarte sandkorn istedenfor lyse kvartkorn, men dette er mest kosmetisk. Den svarte sanden er ikke giftig eller farlig på noen måte.
Fordelen ved marin deponering er at mineralene er mer stabile i sjøvann enn ferskvann slik at det skjer mindre oppløsning.
Undersøkelser utført i de siste årene av Det Norske Veritas viser at faunaen har kommet tilbake i de områdene hvor det var deponering før 1994 og det er ikke påvist andre skadevirkninger,» skriver Per Aagard og KnutBjørlykke.
Les hele artikkelen «Naturvernere skaper naturkatastrofer».
Les også:
Sjødeponi under lupen
KOMMENTER DENNE SAKEN