Hvert år analyserer Equinor det globale energilandskapet, med fokus på energitrilemmaet: sikkerhet, rimelighet og dekarbonisering.
I Energy Perspectives 2026 navigerer de et komplekst bilde av økt geopolitisk spenning, økonomiske utfordringer og usikkerhet i energimarkedene, og presenterer fire scenarioer for utviklingen av energimarkeder, økonomisk vekst og klimagassutslipp: Walls, Plazas, Silos og Arches.
Walls står frem som det mest sannsynlige scenariet, da det reflekterer en videreføring av dagens trender der fossile brensler dominerer og utslipp reduseres sakte i takt med en gradvis energiomstilling.
Plazas beskriver en verden med mer økonomisk vekst og åpen handel. I dette scenariet øker energiforbruket mest, mens tiltak for avkarbonisering er nedprioritert.
Silos-scenariet baserer seg på en mer fragmentert verden med lav økonomisk vekst, der energisikkerhet trumfer omstilling.
Arches beskriver en bane drevet av nasjonal og regional klimapolitikk, med raskere utslippsreduksjoner – men fortsatt ikke nok til å nå 1,5 °C-målet.
De tre første er plausible utviklingsbaner basert på dagens trender. Den siste, Arches, forutsetter en mer målrettet og koordinert klimapolitikk enn det dagens utvikling tilsier. Den erstatter Equinors normative Bridges, som forutsatte en verden der oppvarmingen ikke overstiger 1,5 °C.
Scenarioene viser også at elektrifisering er den viktigste driveren for utslippsreduksjoner globalt, og at sol- og vindkraft står for nesten hele veksten i kraftproduksjonen frem mot 2050.
Geopolitikk på dagsordenen
– Geopolitiske sjokk og svekkelsen av den globale regelbaserte orden påvirker prioriteringene innen energi-, økonomi- og klimapolitikk, kommenterer Christian Becker, direktør for global ekstern analyse i Equinor.
Rapporten peker på at krigen i Midtøsten, inkludert Irans stengning av Hormuz-stredet, har vært mer forstyrrende for energiflyten enn oljesjokkene på 1970-tallet.
Energisikkerhet er nå det overordnede politiske målet, tett fulgt av rimelige energipriser. Klima nedprioriteres så lenge de to andre prioriteringene er under press.
Pålitelige og geopolitisk uavhengige leverandører vil gagne på dette. Dette peker direkte mot Norge, som er Europas største leverandør av gass og dermed avgjørende for kontinents energisikkerhet.
Rapporten spår at Europa vil holde på sine ambisiøse klimamål og at disse fortsatt vil drive utbygging av fornybare kraft. Teknologier som ikke styrker forsyningssikkerheten eller konkurranseevnen, vil derimot bli utfordret.
Walls – dagens bane
Walls kan vise seg å være den mest presise spådommen for hvordan verden vil utvikle seg de neste tiårene.
Den bygger på historiske trender og antar at klimatiltakene gradvis akselererer, men begrenses av avveininger mellom sikkerhet, kostnader og avkarbonisering.
Det primære energibehovet når et platå etter 2035. Oljeetterspørselen topper seg i 2029 og faller tilbake til 2010-nivåer innen 2050, mens etterspørselen etter gass stiger til 2040 før den avtar. Kull halveres frem mot 2050.
Etterspørselen etter elektrisitet vil vokse raskt, og i 2050 vil elektrisitet utgjøre omtrent en tredel av sluttenergibehovet, i stor grad drevet av el-biler, varme- og kjølebehov og datasentre. Sol og vind øker fra 13 (2023) til 50 prosent av kraftproduksjonen i 2050.
De globale energirelaterte utslippene av CO2 vil toppe seg før 2030 og deretter falle til 24,5 mrd. tonn per år i 2050. I 2023 var disse utslippene 34 mrd. tonn per år.