«I Trøndelag og på Østlandet, men også andre steder i landet, er mange lavtliggende områder dekket av marin leire. Men det er heldigvis ikke overalt at denne leira er kvikk og skaper dramatiske skred. Grundige geologiske undersøkelser er derfor nødvendig for å påpeke de stedene som representerer en risiko.»
Det skriver Harald i denne artikkelen som har stått på trykk i GEO.
Når ressursen blir en trussel
«Anslagsvis ligger mer enn 80 prosent av all innmark, bebyggelse og infrastruktur i Trøndelag og på Østlandet sør for Mjøsa lavere enn den marine grense. Derfor er det lett å forstå at kvikkleiresonene som oftest ligger i eller ved tettbebyggelse. Det kan bl.a. skyldes at de eldste tettstedene først grodde fram der hvor de geologiske ressursene (løsmassene) utgjorde attraktive jordbruksområder, dvs. på tykke leir- eller sandavsetninger, og gjerne nært elvemunninger med gode havneforhold. Siden har bebyggelsen mange steder ekspandert på bekostning av høyproduktiv dyrkamark. Resultatet er blant annet at tusenvis av mennesker bor på kvikkleire. Vi har altså opp gjennom historien bygget ned mye av den beste matjorda. Vi hadde en naturressurs. Nå har vi også fått en trussel.» Se også «Leiren bør brukes til jordbruk«.
Harald Sveian