Et forsøk på å knekke koden

Vi skal vise styrken ved den kollektive intelligens. Enkeltvis kan de alle sammen noe. Sammen kan de kanskje knekke koden.
Darwin var tørr. Geir Lunde i Concedo vil forklare hvorfor. Langlitinden har både olje og gass. Kjell Martin Edin i Det norske kaster lys over hvorfor funnet ikke betraktes som kommersielt. Goliat kommer snart i produksjon. Lars-Erik Gustafsson i ENI gir oss oppdatert kunnskap om feltet 15 år etter at det ble funnet.
På Hydrocarbon Habitats-seminaret i desember lærte vi at Gohta-oljen kommer fra paleozoiske skifre (geo365.no: «Kilden kan være funnet»), og fra før vet vi at det vestlige Barentshavet har både juraiske og triassiske kildebergarter. Professor Dag Arild Karlsen og Torbjørn Throndsen vil på seminaret diskutere mulige kildebergarter, modning, migrasjon, og re-migrasjon inn i feller.
Med funnene Gohta og Alta friskt i minne, blir det interessant å høre hva Geir Elvebakk – etter å ha jobbet med Barentshavets geologi i flere årtier – har å si om karbonater som reservoarbergart. Han har tidligere vært frempå med påstanden om at brønnen Obelix (7220/6-1) på Loppahøyden er et funn i permiske karbonater (470 meter kolonne). Om Obelix er et funn vil vi kanskje få et svar på når Lundin er ferdig med sin brønn 7220/6-2 Neiden senere i år. I mellomtiden vil Elvebakk dele sine kunnskaper med seminardeltakerne.
Vi skal heller ikke glemme trias. Mye av oljen i Gohta ligger i trias sandsteiner, og funnet Skavl – som Statoil gjorde i 2013 – påviste en 22 meter gasskolonne over en 23 meter oljekolonne i Tubåenformasjonen (som i hovedsak er av trias alder), og en 133 meter oljekolonne i Fruholmenformasjonen, også av trias alder. Carolina Perez-Garcia i AGR har gjort en detaljert seismisk stratigrafisk studie av Hammerfestbassenget og ser gode muligheter for at det ligger trias sandsteiner dypt nede, og som kan ha god porøsitet pga. «chlorite coating».
Serviceselskapene gjør en helhjertet innsats for å skaffe relevante data. Derfor har vi invitert tre selskaper som har gjort en innsats for TFO 2016. MCG har data spesielt i den utvidete delen av TFO-området, blant annet over og rundt Veslemøyhøyden, mens Searcher Seismic har skaffet til veie nye data i Hammerfestbassenget. Tanken deres er at en liten kilde kan finne store prospekter. EMGS har flere sterke anomalier som de ønsker å dele med oljeindustrien, og leksen vi har lært så langt er at «alle brønnene i Barentshavet er i tråd med EM-responsen, enten det er et stort funn, et teknisk funn eller en tørr brønn», i hht. Stein Fanavoll i EMGS.
De faglige og utenom-faglige spørsmålene blir til slutt diskutert utfyllende i sosialt samvær.
Register for the seminar