Sokkeldirektoratet (Sodir) har lansert et nytt, interaktivt kart – Deep Sea Surveys – som gir en oversikt over tilgjengelige data fra dyphavet.
Datagrunnlaget er betydelig. Norske forskningsmiljøer, inkludert Sodir, har drevet kartleggingsarbeid i de dypere områdene av norske farvann inkludert den midtatlantiske ryggen i godt og vel 25 år.
Dette arbeidet har tiltatt i forbindelse med Norges åpningsprosess for havbunnsmineraler. Enn så lenge gjøres all kunnskapsinnhenting i statlig regi, men private leteselskaper vil kunne starte egne undersøkelser etter den første lisensrunden, som er ventet å bli igangsatt etter høstens stortingsvalg.
Økt kunnskap om miljøet og ressursene i dyphavet er avgjørende dersom Norge en dag skal starte utvinning av havbunnsmineraler. Både politikere, forvaltningsorganer, miljøorganisasjoner, akademiske miljøer og industrien synes enige om dette.
Det nye kartet fungerer som et visuelt oppslagsverk over all innsamlet og tilgjengelig informasjon, og det inkluderer blant annet toktrapporter, seismikk, videoopptak, multistråle ekkolodd, vannkolonnedata og kjente mineralforekomster.
I forkant av lanseringen av det nye kartet, avholdt Sodir et seminar om norske dyphavsdata. Foredragsholdere fra statlige institusjoner, akademia og forskningsprosjekter presenterte data innsamlet de siste tiårene og deres anvendelse.
Mye av datagrunnlaget stammer fra Sodir-tokt, ofte i samarbeid med universitetene i Bergen og Tromsø. Det må understrekes at UiB har vært en pioner i utforskningen av dyphavet, særlig gjennom Senter for dyphavsforskning og dets forgjengere. UiB står bak mange av funnene av aktive og inaktive hydrotermiske felt (sulfidforekomster) langs midthavsryggen og manganrike skorper på sjøfjell.
En annen viktig aktør er kartleggingsprogrammet Mareano, som samler inn data både fra kystnære strøk og fra dyphavet.
Også forskningsprosjekter som MarMine og Eminent har bidratt vesentlig med miljø-, geologiske og geofysiske data, og har utviklet og testet teknologi som kan støtte fremtidig leting og utvinning.
Vi kan forvente at datainnsamlingen fra dyphavet vil vokse ytterligere i årene som kommer, og omfatte alt fra detaljert batymetri, seismiske profiler og fysiske prøver til observasjoner om arter, økosystemer og havstrømmer. Dette vil forsterke verdien av Deep Sea Survey som et verktøy for forvaltning, forskning og industri.