– Det er fortsatt morsomt å gå på jobb, sier han, smilende og struttende av energi.
Arne Bjørlykke, adm. direktør ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, er – til tross for at han går i sitt 72. år – svært godt fornøyd med å være sjef for landets ledende geofaglige museum. Ikke bare geofaglig, forresten, til museet hører også zoologiske og botaniske samlinger og utstillinger og Botanisk hage.
– Her er det stort engasjement, og vi har mange flinke formidlere, utdyper han, og demonstrerer samtidig at han brenner for museets ve og vel.
Man Bjørlykke er en utålmodig mann, og alt er ikke like bra. Når ting ikke skjer fort nok, kan han bli lettere frustrert.
– Vi har et problem. Universitetet er tungrodd. Det er vanskelig å få langsiktige beslutninger.
Akkurat det er et “understatement” når det gjelder museets fremtid. Og det er fremtiden som opptar mannen som om bare få måneder går over i pensjonistenes rekker.
– Nei, jeg søkte ikke om et nytt åremål, nå skal jeg bli pensjonist, svarer han på vårt spørsmål om han har hatt et ønske om å fortsette i direktørstillingen.
En aktiv pensjonist, gjetter vi. For mannen har mye kunnskap, og han er flinkt til å formidle den.
Populært museum
Naturhistorisk museum på Tøyen ligger bare en kort trikketur fra sentrum. Det er en liten perle i et stort parkområde tilbaketrukket fra byens larm og støv. De gamle tre- og steinbygningene gir en behagelig atmosfære, spesielt om våren og sommeren, når blomstene springer ut.
Geologisk museum fremstår som et monument. Det ble bygget for snart 100 år siden (jubileum i 2017), og valget av drammensgranitt som bygningsstein står seg den dag i dag. Interiøret er også “monumentalt”. Det er høyt under taket, og en vandring gjennom utstillingslokalene gir høytidsstemning. Mye på grunn av montrene i seg selv, men selvsagt også på grunn av de mange flotte utstillingsobjektene. Er du så heldig å få følge av en av formidlerne, blir opplevelsen enda større.
I 2014 vil vi få nesten 800 000 innenfor gjerdet, og 110 000 besøkende i utstillingene. Og nesten halvparten er skolebarn og barnehagegrupper, forteller Bjørlykke.
– Forklaringen er at vi innen naturformidling har et bredt tilbud til skoler, allmennheten og turister.
Men alt er ikke like bra. I to rapporter har Riksrevisjonen kritisert de utilfredsstillende forholdene for de naturhistoriske samlingene ved Naturhistorisk museum. Det vet de som jobber der mye om.
– Museet er så nedstøvet og forfallet er kommet så langt at det er pinlig. Ventilasjon mangler for eksempel fullstendig, så om sommeren kan det bli uutholdelig varmt. Sprekkene i gulvet er de samme som da min far jobbet her, og laboratoriene er langt under pari. Her har det i det hele tatt ikke vært drevet med oppussing.
– Vi kan takke de ansattes entusiasme for at vi fortsatt driver her.
Status er rett og slett at Universitetet i Oslo som eier av museet ikke har tatt ansvar for kostnadene ved å rehabilitere Geologisk museum (Brøggers hus) og de andre vernede bygningene på Tøyen.
– Løsningen kan derfor være at Kunnskapsdepartementet bevilger de nødvendige midlene, foreslår direktøren.
Nedstøvningen til tross, Bjørlykke kan skryte av at besøkstallet i hagen er større enn for både Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (635 000 i 2013) og Nidarosdomen (435 000 i 2013), to andre viktige kultur- og turistattraksjoner. Det nevnte Nasjonalmuseet får for øvrig nytt husvære for drøyt fem milliarder kroner. Til sammenligning ber Naturhistorisk museum om under én milliard for en skikkelig oppgradering som omfatter veksthus, renovering av bygninger og nye utstillinger. Er nasjonal kunst viktigere enn norsk natur?
Dyrt å bygge nytt
– Vi trenger 90 millioner kroner til en ny utstilling. Videre må bygningene rehabiliteres for 210 millioner kroner, og et veksthus koster 480 millioner kroner.
– Kunnskapsdepartementet har nå satt i gang en revisjon av planene for veksthuset basert på museets ønsker. Vi håper og tror at et revidert forprosjekt kan være ferdig i 2015.
Ansvaret for rehabiliteringen av Brøggers hus ligger hos Universitetet i Oslo, men det har vært vanskelig å få finansieringen i orden.
– Vi startet med forprosjektering i 2011 og var ferdig med dette i 2013, mens planene for en oppgradering av utstillingene ble lagt frem i 2014.
Dette resulterte i at museet ba universitetsstyret om en oppstartsbevilgning på 20 millioner kroner allerede i 2015, og med en framdriftsplan som skulle gi full finansiering fra 2017.
Slik har det ikke gått. Universitetsstyret har bevilget 10 millioner kroner til kvalitetssikring av prosjektet, og en tentativ bevilgning på 40 millioner kroner i 2016. Samtidig presiserer styret at de 40 millionene ikke er en oppstartsbevilgning.
Bjørlykke er langt fra fornøyd. Han gir bakgrunn for utsagnet om at Universitetet mangler langsiktig planlegging. For det første mener han at prosjektet har tatt høyde for betydelig usikkerhet i rehabiliteringskostnadene, og at det derfor ikke er nødvendig med kvalitetssikring, og for det andre konstaterer han at det vil bli nødvendig med ekstern finansiering for å få finansiert de nye utstillingene i Brøggers hus.
Bjørlykke setter i stedet sin lit til kunnskapsdepartementet, og han har tro på at det skjer noe i 2016, til tross for universitetsstyrets lunkne holdning.
En æra er over
Uansett, i 2015 skal museet tømmes.
Ja, du leste riktig, museet skal tømmes. Helt og holdent. Alle samlingene, alle laboratoriene og alle forskerne skal inn i et nybygg på Økern. Der vil de også forbli inntil det er oppført et nytt samlingsbygg.
– Et nytt bygg er så langt nede på Universitetets prioriteringsliste at det vil kunne ta 10-15 år før alle er tilbake på Tøyen, sukker direktøren.
Kanskje lykkes han likevel med sitt store prosjekt. For Bjørlykke har en fortid som politiker. Han satt mange år i kommunestyret i Trondheim, og med på laget som skal påvirke politikerne har han Kristin Halvorsen. Den gamle SV-kjempen er styreleder for Naturhistorisk museum. Hun vet nok hvilke knapper det skal trykkes på og hvilke politikere det skal ringes til.
– Hun kan nok hjelpe oss med å åpne noen dører, konstaterer museumsdirektøren.
Trenger vi museer?
Vi lever i en virtuell verden. Kunnskapen finner vi på nett. Kommunikasjonen foregår på nett. Kanskje vi ikke trenger museer? Kanskje er det noe annet som må til for å få folket interessert i forskning?
Bjørlykke kunne ikke vært mer uenig. Etter snart seks år i sjefsstolen har han en klar oppfatning om at vi har behov for å stille ut fossiler, mineraler, planter og dyr, samt mye annet. Direktøren trekker frem et eksempel.
– Når vi stiller ut Ida, det 48 millioner år gamle fossilet som blir betegnet som verdens eldste apeskjelett, er det første spørsmålet alltid om det er ekte. Akkurat det samme spørsmålet stilles i Louvre der turistene står i kø foran Leonoardo da Vincis Mona Lisa.
– Vi er fascinert av det ekte, forklarer han, og dette er noe han har tatt med seg i planene for et nytt museum.
Det går nemlig – som vi har forstått – mot slutten for Geologisk museum, slik vi kjenner det i dag, med store saler, ærverdige montre og enorme samlinger av mineraler og fossiler over flere etasjer. Fremtiden skal se annerledes ut. Fremtiden skal være mer moderne.
Naturhistorisk museum
Med 6,2 millioner objekter har Naturhistorisk museum Norges største naturvitenskapelige samling. En del av disse samlingene er tilgjengelige for publikum i Botanisk hage og museene. Ved siden av forskningen som drives ved museene, er oppdatering og vedlikehold av samlingene en viktig del av museets oppgaver.
Universitetsmuseene på Tøyen har en historie som løper tilbake til 1812, da kong Frederik 6. ga gården Tøyen som gave til Norges nye universitet.
I 1999 ble alle enhetene på Tøyen slått sammen til én institusjon – Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage. I 2005 ble navnet forenklet til Naturhistorisk museum (NHM).
Geologisk museum og Zoologisk museum har permanente og temporære utstillinger og er åpne for publikum, mens Botanisk museum kun inneholder kontorer, herbarier og arkiver. Botanisk hage dekker 150 mål og har ca. 35 000 planter fordelt på omtrent 7500 arter.
Institusjonen skal være i samfunnets tjeneste og forvalte og formidle naturvitenskapelig informasjon til et bredt publikum så vel som til vitenskapelige kolleger i inn- og utland.
Tekst: Naturhistorisk museum
Fremragende formidling
Arne Bjørlykke liker å tenke store tanker. Derfor faller det naturlig for ham også å tenke stort for landets største og viktigste naturhistoriske museum. For ham er ikke Norge noen målestokk. Han ser like godt ut over hele Europa og vil at museet på Tøyen skal måles og veies i det perspektivet. Norge skal ligge i front av utviklingen. Intet mindre.
– Geologisk museum skal bli et av Europas beste forskningssentre innen mineralogi og makropaleontologi, proklamerer han.
Det betyr at Naturhistorisk museum, med utgangspunkt i de eksisterende utstillingene, prioriterer to fagområder. Tilfeldigvis er dette fagområder som nedprioriteres ved andre norske universiteter.
– Vi skal ha fire professorer innen hver av de to forskningsfeltene mineralogi og makropaleontologi, og vi er godt på vei med de forskerne vi allerede har, og som har gjort mye ut av seg.
– Det skal heller ikke mer til. Grunnen er at universitetene både hjemme og ute sprer seg tynt fordi de skal dekke alt. Vi vil heller satse på å være gode på det vi er gode på. Det er også presis hva kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil.
Bjørlykkes ambisjoner strekker seg imidlertid også til det faget som museene i alle fall skal være gode på: formidling.
– “Tøyen-løftet”, som kom i forbindelse med beslutningen om å bygge en nytt Munch-museum i Bjørvika, er positivt også for oss. Nå arbeider vi for en Tøyen Vitenpark med museer, botanisk hage, veksthus og et nytt naturfagsenter.
– Vi skal bli et senter for “fremragende formidling”.
Bjørlykke ser for seg et museum som skal bli en viktig brikke i den naturformidlingen som foregår i Europa. Et stort publikum venter. Men også lokalt skal museet spille en fremtredende rolle. Derfor har museet en samarbeidsavtale med Hersleb videregående skole hvor elevene kan ta fordypning i både biologi og geologi. Ettersom museet og skolen er nærmeste naboer, kan alle innendørs og
utendørs fasiliteter benyttes i undervisningen. Det åpnes også for å begynne med universitetsundervisning på videregående.
– Dette er helt i tråd med Høyre-byrådets ønske om spesialisering, påpeker direktøren.
Om å utfordre
Bjørlykke fisker frem en brosjyre. En dinosaur preger forsiden. Vi drar kjensel på den. Tyrannosaurus Rex. Et kjøttetende beist som vandret rundt på jorda i siste del av krittperioden. Du finner den inne i museet. Skjelettet altså.
Brosjyren handler om det nye museet. De nye utstillingene.
– Vår ambisjon er å utfordre og fornye måten naturvitenskap formidles på, fremholder Bjørlykke.
– Vi skal skape en arena for undring, og formidle læren om Jorden og livets utvikling, utdyper han.
Det nye innholdskonseptet har blitt til gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom forskere og formidlere. I tillegg har museet trukket inn en internasjonal gruppe med utstillingsdesignere. Tilfeldighetene skal altså ikke råde. Her har ledelsen gått grundig til verks.
– Vi skal fortelle historier rundt de ekte objektene, vi vil demonstrere prosesser og presentere uløste gåter
– Museet skal ikke være noen frimerkesamling, sier Bjørlykke.
Det siste liker vi å høre. For hvem har ikke vært på prangende museer i utlandet med millioner av objekter, med det resultat at det er vanskelig å vite hva man skal bruke tiden på?
Formidingsekspertene har i stedet endt opp med seks fortellinger: Livets utvikling, mineraler og bergarter, menneskenes utvikling, oljen på norsk sokkel, meteoritter og den dynamiske Jorden, og museet har de rette folkene til å fortelle dem. Naturhistorisk museum vil imidlertid helt opplagt bli noe helt annet når disse planene realiseres.
– Litt av ideen er at vi skal redusere antallet objekter, og at de vi bruker er spektakulære.
Ida er nevnt («menneskenes utvikling»). Vi kommer også helt sikkert til å møte verdens største pliosaur («livets utvikling») som ble funnet på Svalbard for noen år siden (Pliosaurus funkei).
Da er det bare å krysse fingrene for at det blir fortgang i prosessen med å gi Oslo og Norge det naturhistoriske museet vi fullt ut fortjener.
Flytteprosessen
Et næringsbygg på Økern har de siste årene gradvis blitt tatt i bruk av Naturhistorisk museum. På Økern får samlingene førsteklasses magasiner, og forskerne får moderne og gode laboratorier. Magasinene på Økern kan tas i bruk fra 1. juni. Derfor stenges i første omgang Mineralsalen og Paleontologisk sal i 2. etasje i Brøggers hus allerede fra 25. januar, slik at arbeidet kan starte med å pakke ned, digitalisere, dokumentere og kvalitetssikre samlingsmaterialet som ligger i montre, skuffer og skap der. Til sommeren stenger også resten av Brøggers hus. Museet vil etter hvert finne plass til noen av de geologiske høydepunktene i Robert Colletts hus (Zoologisk museum). Når Brøggers hus er tømt, er meningen at det skal det rehabiliteres og fylles med nye utstillinger for publikum.
Ny direktør
Tone Lindheim er ansatt av som ny direktør for Naturhistorisk museum etter Arne Bjørlykke som går av til våren. Lindheim er landskapsarkitekt og har bakgrunn som professor i landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun er i dag daglig leder i landskapsarkitektfirmaet Bjørbekk & Lindheim.