Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » Et skrekkens eksempel
    Bergindustri

    Et skrekkens eksempel

    By Halfdan Carstensjanuar 1, 2019
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Nordmenn er storforbrukere av metaller og mineraler, også til fornybarindustrien, men vi vegrer oss for å ta ansvar ved å produsere fra egne ressurser
    Kobolt fra Blaafarveverket i Buskerud. Blaafarveværket var på 1800-tallet en betydelig industri, og mellom 1835 og 1840 var Blaafarveværket det største bergverket i Norge. Med produksjon av 80 prosent (!) av alt koboltfargepigment på verdensmarkedet var verket også den aller største koboltprodusenten i verden. Foto: Halfdan Carstens

    Kobolt fra Blaafarveverket i Buskerud. Blaafarveværket var på 1800-tallet en betydelig industri, og mellom 1835 og 1840 var Blaafarveværket det største bergverket i Norge. Med produksjon av 80 prosent (!) av alt koboltfargepigment på verdensmarkedet var verket også den aller største koboltprodusenten i verden. Foto: Halfdan Carstens

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Det kom som en stor overraskelse på det norske folk at hele 66 prosent av verdens koboltproduksjon (BP Statistical Review of World Energy 2018) skjer i Den demokratiske republikken Kongo (Kongo). Like overraskende er det kanskje ikke at metallet utvinnes med store belastninger for både mennesker og miljø.

    Plutselig fikk el-biler, mobiltelefoner og andre tekniske hjelpemidler som er avhengige av batterier en ekkel bismak. Forklaringen er at kobolt er et helt nødvendig metall for å oppnå best mulig kapasitet, og per i dag finnes ikke gode erstatninger for det blå metallet.

    Utvinningen av kobolt i Kongo har minst tre tragiske sider: at den er helse- og livsfarlig for arbeiderne (herunder barnearbeid), at den gir store skader på det ytre miljøet, og at inntektene langt på vei benyttes for å finansiere borgerkrigen.

    Amnesty International uttrykker dette siste poenget veldig klart ved å kalle borgerkrigen en krig om ressurser (Dagsnytt Atten, 10.12.18).

    Det er i dette perspektivet vi må se diskusjonen om ny gruveindustri her hjemme. Motstanderne, i all hovedsak representert ved miljøbevegelsens mange forgreininger, lenker seg gjerne fast i håp om å stoppe ethvert forsøk på utvinning. Og det til tross for at Norge er et foregangsland når det gjelder både det indre og ytre miljøet. Arbeiderne blir ikke utnyttet, de jobber under ansvarlige betingelser, og industrien selv jobber intenst med å unngå forurensninger i lokalmiljøet.

    Norge kan faktisk tjene som et forbilde for resten av verden når det gjelder arbeidsbetingelser (HMS) og ansvarlighet.

    Kongo er derimot blant verstingene, og eksemplet som Nobelpris-vinner Denis Mukwege trekker fram viser med all tydelighet hvor ille det kan bli når ingen tar ansvar. Dermed ikke sagt at all verdens gruveindustri utenfor Norge er uansvarlig. Men dessverre finnes det utallige uttak i mange land som også foregår med det vi nordmenn vil kalle uansvarlig driftsform.

    På samme måte som vi forholder til CO2 som et globalt problem, og derfor bidrar både i og utenfor landet med reduksjoner, må vi se hele verdens gruveindustri som en global utfordring. Vi kan ikke sitte her hjemme og «vasse i metaller», samtidig som vi nekter å utvinne malm fra egne forekomster. Det er rett og slett umoralsk.

    Til forskjell fra Nord-Korea er Norge en del av verdenssamfunnet. Da må vi ta ansvar ved både å lete og utvinne metaller og industrimineraler som vi alle er storforbrukere av. Motstanderne av mineralindustrien hadde således brukt ressursene sine mer effektivt ved å påvirke industrien her hjemme til stadig, nye forbedringer.

    GODT NYTT ÅR!

    HALFDAN CARSTENS

    Fyrverkeriets mange farver skyldes at metallene avgir forskjellige farver når de brenner.

    Related Posts

    Europas største har blitt større

    mars 3, 2026

    Varsler boreoffensiv i Sulitjelma

    februar 24, 2026

    Øyner muligheter for restprodukt

    februar 18, 2026
    Add A Comment

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Et kosmisk sammenstøt i Polhavet
    Mar 03, 2026

    Et kosmisk sammenstøt i Polhavet

    Asteroidenedslag kan endre livet på jorda 
    Feb 26, 2026

    Asteroidenedslag kan endre livet på jorda 

    Meteorer: Bardufoss
    Feb 24, 2026

    Meteorer: Bardufoss

    Svalbard-kull er bedre for klima
    Feb 19, 2026

    Svalbard-kull er bedre for klima

    Mineralrushet  
    Feb 17, 2026

    Mineralrushet  

    Finding hydrogen is not the problem; producing it is…
    Mar 04, 2026

    Finding hydrogen is not the problem; producing it is…

    A big new discovery or a confirmation of what was already known
    Mar 03, 2026

    A big new discovery or a confirmation of what was already known

    When the lithium cycle bites back
    Mar 02, 2026

    When the lithium cycle bites back

    World’s largest geothermal reserves?
    Feb 27, 2026

    World’s largest geothermal reserves?

    Geomechanical models – not a luxury but a risk management tool
    Feb 26, 2026

    Geomechanical models – not a luxury but a risk management tool

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2026 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.