Denne saken ble først publisert i årets geokalender.
Solformørkelser minner oss om at vi og planeten vår er en del av et større kosmisk system. En solformørkelse skjer når månen glir mellom jorda og sola, og helt eller delvis skygger for solas lys. Dette krever at sola, månen og jorda står i nær perfekt linje ved nymåne, nær månebanens skjæringspunkter med jordas bane rundt sola. Et unikt sammentreff gjør det mulig: Sola er ca. 400 ganger større enn månen, men også ca. 400 ganger lenger unna, slik at de fremstår jevnstore.
Solformørkelser deles i tre typer: Total, der månen dekker sola fullstendig og avslører koronaen – solas glødende atmosfære; ringformet, der en lysring omkranser månen; og partiell, der bare deler av sola dekkes. Totale formørkelser er mest spektakulære, med mørke som lar stjerner skinne på himmelen midt på dagen.
I vitenskapshistorisk sammenheng har de latt forskere studere solas ytre lag. I 1919 bekreftet en solformørkelse Einsteins relativitetsteori ved å vise lysavbøyning nær sola. Årlig skjer 2 – 5 solformørkelser, men ikke alle er totale.
Måneformørkelser oppstår når jorda skygger for månen ved fullmåne, ofte med en rødlig glød. De er vanligere og synlige fra hele jordas nattside.
I Norge kan vi forvente to formørkelser i 2026: En delvis solformørkelse 12. august og en delvis måneformørkelse 28. august. Vil du oppleve en total solformørkelse, er det beste tipset å reise til Spania, Portugal eller Island 12. august.
