I mars lanserte EU lovforslaget om økt egenutvinning og -prosessering av kritiske råmaterialer – The Critical Raw Materials Act.
Forslaget er i høyeste grad viktig for Norge, ikke bare fordi Norge er en viktig handelspartner og leverandør av enkelte mineraler og metaller, men ikke minst fordi lovforslaget også vil være gjeldende for Norge da vi er en del av EUs indre marked (EØS-avtalen).
Norge er også medlem av The European Raw Materials Alliance (ERMA) som skal sørge for at EU når råmaterialmålene sine.
– Norge er en viktig partner for EU når det kommer til råmaterialer, forsikret Daniel Cios fra EU-kommisjonen under Norsk Bergindustris Bergindustridagene ved Gardermoen.
I forbindelse med lovforslaget, som forventes å være ferdig behandlet tidlig i 2024, har EU også publisert en oppdatert liste over hvilke råstoffer de anser som kritiske. 2023-listen består av 34 råmaterialer som EU har definert som å ha stor økonomisk viktighet og hvor det er risiko knyttet til tilgangen.
geo365.no: 34 kritiske råmaterialer
Cios kunne fortelle at målet med lovforslaget er å sikre EUs tilgang på mineraler, metaller og andre råstoffer som er uunnværlige for EUs industri, i vårt dagligliv og for det grønne skiftet.
Mindre avhengighet, mer leting og kortere behandlingstider
Gjennom lovforslaget har EU satt seg følgende mål for 2030 vedrørende hva de selv skal levere:
- Minst 10 prosent av EUs årlige forbruk av råmaterialer (utvinning)
- Minst 40 prosent av EUs årlige forbruk av råmaterialer (prosessering)
- Minst 15 prosent av EUs årlige forbruk av råmaterialer (gjenvinning)
I tillegg ønsker de at ikke mer enn 65 prosent av EUs årlige forbruk skal komme fra ett enkelt tredje land (utenfor EU).
I lovforslaget kan vi blant annet lese at hvert medlemsland (inkludert Norge) skal skissere et nasjonalt program for leting rettet mot kritiske råmaterialer.
Et slikt program skal inkludere mineralkartlegging, geokjemiske og geofysiske undersøkelser, prosessering av innsamlede data og re-prosessering av tidligere innsamlede data for å eventuelt påvise hittil uoppdagede forekomster.
Lovforslaget dikterer videre at denne informasjonen skal gjøres fritt tilgjengelig for offentligheten på en egen nettside. Forekomster skal være klassifisert i henhold til FNs UNFC-standard, der det er mulig.
Saksbehandlingstiden skal ned. I lovforslaget står det skrevet at det skal ta maksimalt to år for et kritisk mineralprosjekt å få nødvendige tillatelser. For et prosesseringsprosjekt skal maksimal saksbehandlingstid være ett år.
Cios påpekte at dette selvfølgelig ikke skal gå på bekostning av kravene som stilles til slike prosjekter. Samtidig skal det bedre tilrettelegges for at slike prosjekter skal få finansieringen de trenger.
I desember 2022 meldte regjeringen med næringsminister Jan Christian Vestre i spissen at de lanserer et «hurtigspor» for norske prosjekter som omfatter kritiske råmaterialer. Dette har allerede utløst ekstra midler til Norges geologiske undersøkelse (NGU) for kartlegging, og mer vil trolig følge, både til NGU og Direktoratet for mineralforvaltning.
geo365.no: Vil prioritere kritiske mineralprosjekter
Under konferansen lovet Vestre for øvrig at regjeringen vil legge frem sin nye mineralstrategi «veldig snart».
Høyere etterspørsel og usikkert tilbud
Det er ventet at etterspørselen etter mange av de kritiske råmaterialene vil øke betydelig som følge av overgangen fra fossilbasert energiproduksjon og mobilitet til grønne, rene energiløsninger.
EU trekker blant annet frem sjeldne jordartsmetaller (REE). Unionens etterspørsel kan øke til det syvdobbelte innen 2050. For batterimetallet litium kan økningen bli 20-gangen mot 2050. Cios nevnte også kobber og grafitt. Felles for alle er at de spiller en nøkkelrolle i elektrifiseringen av samfunnet.
Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjentatte ganger påpekt at den forventede økningen i produksjonen av elbiler, batterier, solcellepaneler, vindturbiner, infrastruktur for kraftoverføring med mer, vil betydelig øke metallbehovet utover den forventede økningen som følger med befolkningsvekst og økonomisk vekst.
Dette ble blant annet poengtert i rapporten The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transition fra 2021. Eksempelvis forteller IEA at en elbil krever mer enn 200 kg metaller og mineraler, sammenliknet med drøyt 30 kg for en konvensjonell fossildrevet bil. Metallbehovet for grønn energiproduksjon viser det samme. Vind- og solkraft krever langt flere kg metaller og mineraler per produksjonskapasitet (MW) enn fossil energiproduksjon.
Samtidig er tilbudssiden – både utvinning og prosessering – for de kritiske råmaterialene i mange tilfeller svært geografisk konsentrert med høy dominans av ett eller en håndfull land. Først og fremst Kina.
For batterimetallet kobolt, står Den demokratiske republikken Kongo for 74 prosent av utvinningen, mens Kina står for 72 prosent av prosesseringen (2021).
EU trekker også frem grunnstoffet bor (inngår blant annet i vindturbiner), der Tyrkia dekker hele 99 prosent av EUs etterspørsel.
geo365.no: 185 kg mineraler i hvert batteri
geo365.no: Kina dominerer det grønne skiftet
Ulempene med å være avhengig av ett eller få land kan være potensielle endringer i reguleringer, handelsbarrikader eller politisk ustabilitet som resultere i brutte forsyningslinjer. Resultatet kan blant annet bli en dyrere og forsinket energiovergang, nedleggelse av europeisk industri og mangel på visse produkter.