Hvordan ville et elbilbatteri sett ut om man plukket fra hverandre alle metallene og mineralene det inneholder og lagt de ved siden av hverandre?
Det har nettstedet Visual Capitalist gjort og resultatet kan du se her.
Illustrasjonen i artikkelen bidrar til å forstå hvilke og hvor mye av våre geologiske ressurser som går med til å produsere hvert eneste elbilbatteri.
I et typisk 2020-batteri på i underkant av 200 kg finner vi blant annet 52 kg grafitt, 35 kg aluminium, 29 kg nikkel, 20 kg kobber og 8 kg kobolt. Stål, mangan, litium og jern må også til.
De nærmere 200 kg mineraler og metaller må i all hovedsak komme fra gruver (en mindre andel fra gjenvinning).
Det internasjonale energibyrået IEA konkluderte i mai i fjor at det grønne skiftet og en elektrifisering av samfunnet vil øke etterspørselen etter metaller betydelig.
Geo365.no: Metallbehovet vil firedobles
Skiftet fra fossildrevne biler til elektriske biler vil bidra betydelig. IEA påpeker at mens en elbil som nevnt krever omtrent 200 kg mineraler og metaller, er tallet for konvensjonelle biler «kun» 30 kg.
Det samme er tilfellet for energiproduksjon. Solcellepaneler og vindturbiner krever langt flere kg metaller og mineraler per produksjonskapasitet (MW) enn fossil energiproduksjon.
Noen metaller og mineraler er mer sjeldne enn andre. Det globale koboltmarkedet er for eksempel lite, og en stor økning i etterspørsel til blant annet elbilbatterier, kan bidra til mangel og langt høyere priser.
The Cobalt Institute publiserte nylig sin 2021-rapport der de bekreftet kobolts vitale rolle i det grønne skiftet, først og fremst for bruken i batterier.
I 2021 økte den globale etterspørselen etter metallet med 22 prosent, og instituttet regner med at etterspørselen vil øke 13 prosent i året de neste 5 årene.
2021 var også det aller første året der etterspørselen etter kobolt til elektriske kjøretøy gikk forbi andre batteribruksområder til å bli den største med 34 prosent.
The Cobalt Institute forventer at andelen øker til 50 prosent innen 2026.
Under konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals i fjor høst lærte vi at vi kanskje må se til dyphavet for å sikre forsyningen av kobolt i fremtiden:
- Det aller meste av jordas kobolt, faktisk hele 96,3 prosent, finnes i havet, ifølge USGS. Kun 3,7 prosent er tilgjengelig på land.
- David Weight, tidligere president i The Cobalt Institute, påpekte at det vil ta minst ti år før gjenvinning kan bidra i betydelig skala. Årsaken er at vi frem til nå har tatt i bruk veldig lite kobolt. Det meste av etterspørselen ligger fremfor oss.
- Både utvinningen og prosesseringen av kobolt er svært geografisk konsentrert, noe som utgjør en geopolitisk risiko. Den demokratiske republikken Kongo står for 74 prosent av utvinningen, mens Kina står for 72 prosent av prosesseringen (2021).
Geoforskning.no: 96 per cent is found in the ocean
Ifølge IEA kan etterspørselen etter kobolt øke 6 – 30 ganger fra dagens nivå til 2040, avhengig av den teknologiske utviklingen og hvilken klimapolitikk som legges til grunn.
Dyphavsmineraler kan bidra
Dyphavsmineraler kan dekke en betydelig andel av den kommende etterspørselen etter metaller og mineraler som kobber, sink, kobolt, mangan og sjeldne jordartsmetaller.
Forekomstene som finnes i norske havområder kan bli en viktig strategisk ressurs, og den forrige regjeringen startet derfor en åpningsprosess for utvinningen av disse. Oljedirektoratet har fått jobben med å utarbeide en ressursvurdering.
Kobolt i norske farvann: Forgylte skorper kan dekke EUs mineralbehov
Les mer om temaet:
Vi kommer ikke utenom dyphavsmineraler
Norges viktigste bidrag til det grønne skiftet
Nødvendig for det grønne skiftet
Rystad Energy utarbeidet på vegne av Norsk olje og gass en rapport som antyder at dyphavsmineraler kan bli Norges neste industrieventyr. Rapporten er imidlertid basert på tynt datagrunnlag. Vi vet så langt svært lite om ressursgrunnlaget langs midthavsryggen i Norskehavet.
NCS Exploration – Deep Sea Minerals
I oktober 2022 arrangerer GeoPublishing konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals i Bergen.
1 kommentar
Ved at Norge går i bresjen ved utvinning av dyphavsmineraler, kan vi neppe si at vi bidrar til det grønne skiftet. Utvinningen blir ikke gratis når vi ødelegger store deler av havbunnen. Dere burde heller begynne å tenke på thoriumkraftverk og bruk av hydrogen som fremdriftsmiddel. Norge har jo også store forekomster av thorium. Det bør ikke bare være India som bygger thoriumkraftverk