Kartlegger Fensfeltet med drone NGU-forsker Florent Szitkar var dronepilot under de magnetiske målingene i Fensfeltet. Foto: Jomar Gellein

Kartlegger Fensfeltet med drone 

Under bakken ved Ulefoss i Nome kommune ligger det store mengder sjeldne jordartsmetaller. Dette er mineralressurser som kan bli viktige for det grønne skiftet. Nå er det gjennomført magnetiske målinger med drone. 

– Magnetiske data øker mulighetene for å gjøre gode geologiske tolkninger i arealer som er sterkt overdekket med løsmasser, og hvor vi har begrenset geologisk informasjon, forklarer regiongeolog Sven Dahlgren i Vestfold og Telemark fylke, i en melding fra NGU. 

Dahlgren mener slike data vil være viktig for kartlegging av yttergrensene i Fensfeltet, og peker på at selskapet Norsk Mineral AS, som har leterett i området, også er interessert i et nytt magnetometrisk kart. 

Regiongeolog Sven Dahlgren (t.h.) og NGU-forsker Florent Szitkar i Fensfeltet. Foto: Jomar Gellein

Magnetisme i bakken 

Forsker Florent Szitkar og senioringeniør Jomar Gellein ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) arbeidet seg gjennom området med dronemålinger på forsommeren i år for å skaffe seg erfaring, teste utstyr og utarbeide en mer detaljert målestrategi. 

Bergarter og malmer er i større eller mindre grad magnetiske som følge av det naturlige magnetfeltet på jorda. Når forskerne måler magnetisme i bergarter, måler og tolker de avviket fra det normale i bakken. 

– Når vi bruker fly, helikopter eller drone er metoden et effektivt og godt hjelpemiddel i regional berggrunnskartlegging og ved leting etter malmer, sier Jomar Gellein. 

Fensfeltet ligger i Nome i Vestfold og Telemark fylke. Kart: Wikipedia

Kompleks geologi 

Ifølge NGU har Fensfeltet en svært kompleks geologi med mange ulike bergarter innenfor et areal på fem-seks kvadratkilometer. I tillegg er mer enn 80 prosent dekket av til dels tykke leireavsetninger. I store deler av området finnes det forholdsvis få blotninger av berget, men de siste årene har forskere studert kjerneprøver fra en rekke boringer i undergrunnen. 

– Når vi måler magnetisme kan vi lage bedre tolkninger av bergartsgrensene. Drone er perfekt, vi kan lett manøvrere rett over de mange åkrene i feltet, mellom bebyggelse og veier, og like over skogen, fastslår Sven Dahlgren. 

Les på GEO365.noStor enighet om utvikling av Fensfeltet 

Gode, gamle kart 

Det første geologiske kartet over Fensfeltet ble ifølge NGU laget av Waldemar C. Brøgger og Victor M. Goldschmidt i 1920. Det hittil siste geologiske kartet over Fensfeltet ble publisert av Egil Sæther i 1957. Regiongeolog Sven Dahlgren har siden 2015 arbeidet med ny kartlegging av Fensfeltet i ulike målestokker.  

– Den nye kartleggingen, som vi planlegger å bli ferdig med i 2023-2024, har allerede vist at yttergrensene for Fensfeltet blir nokså annerledes enn det som er kjent fra tidligere, sier Dahlgren. 

Kartet viser utbredelsen av bergartene i Fensfeltet. De sjeldne jordartsmetallene opptrer i den mørkeblå karbonatitten. Kartografi: Sven Dahlgren

Viktig for det grønne skiftet: 

Verden tar i bruk stadig flere elementer i det periodiske system. Sjeldne jordartsmetaller inngår i de fleste produkter som er nødvendige for det grønne skiftet. 

Forekomstene av sjeldne jordartsmetaller finnes først og fremst i fast fjell, men det forekommer også uttak fra løsmasser. 

De viktigste forekomstene i dag finnes i karbonatitter, bergarter med mye av det myke mineralet kalsiumkarbonat. 

Bergartene i Fensfeltet ble presset opp i jordskorpa under vulkansk aktivitet for omtrent 580 millioner år siden. 

X