– Vi er godt fornøyd, både med den tekniske gjennomføringen og de faglige resultatene, slik vi kjenner dem så langt, sier forsker og prosjektleder Jan Steinar Rønning ved NGU.
De to dype boringene i Fensfeltet ved Ulefoss er avsluttet. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i løpet av vinteren tatt opp 1716 meter med kjerneprøver fra berggrunnen.
– Målet er å undersøke ressurspotensialet i de dypere delene av Fensfeltet. Etter at vi avsluttet ble kjernene transportert til NGUs borekjernelager på Løkken i Trøndelag. Vi har også logget borehullene, med full loggesuite, inklusive televiewr, forteller Rønning.
Så langt har det blitt påvist to fundamentalt ulike REE-malmer i det 580 milioner år gamle vulkanrøret i Fensfeltet, og rauhaugitt-malmen under Fensmyra har klare fordeler framfor malmen i rødberg-malmen i Gruveåsen når det gjelder oppkonsentrering
– Den gode nyheten er at vi utelukkende boret gjennom rauhaugitt, den bergarten som assosieres med grovkornet mineralisering, og den som er mest interessant med hensyn på kommersiell utnytting.
I så fall er dette gode nyheter for REE Minerals som har påvist en rauhaugittforekomst ned til 300 meter. Det er altså gode muligheter for at denne fortsetter langt nedover i dypet.
» Her er det nok malm for «all framtid», og vi har funnet mer enn nok til å gå i gang, det er ikke nødvendig for oss å bore enda dypere. Hva som er under 300 meter har i dag bare geologisk og akademisk interesse for oss,» har Håkon Breda-Ruud, styremedlem i REE Mineals, tidligere sagt til GEO.
Det er i samarbeid med regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner, at NGU i løpet av vinteren har boret to lange hull og tatt opp kjerner fra berggrunnen ved Ulefoss i Nome kommune i Telemark.
Selskapet Geo Drilling har hatt oppdraget med å bore de to hullene som til slutt endte opp 1000 og 717 meter ned i fjellet. Mens det første hullet nådde planlagt dyp, måtte det andre hullet oppgis tidligere enn planlagt pga. tekniske problemer.
– Vi brukte tre uker på 25 meter, og valgte da å gi oss. Problemene skyldtes en knusningssone som sannsynligvis har sammenheng med en forkastning. Vi vet ikke sikkert, men dette er i alle fall en god forklaring, sier Rønning.
Fensfeltet kan inneholde en av Europas største forekomster av sjeldne jordartsmetaller. Årsaken til interessen er blant annet en rapport fra EU-kommisjonen som viser at Kina er den viktigste eksportør av kritiske mineralske råvarer til Europa. Tilgangen til mineraler og materialer er høyt oppe på EUs dagsorden fordi europeisk industri er avhengig av mange av disse råvarene. Sjeldne jordartsmetaller er nødvendige for grønn energiproduksjon og inngår i mange høyteknologiske produkter.
– Hver kjerne er blitt inspisert og geologisk beskrevet etter hvert som de er blitt hentet opp. Senere blir alle kjernene kuttet opp og delene sendt til et finsk selskap for fotografering i en såkalt hyperspektral skanning, forteller forsker og lagleder Henrik Schiellerup.
– Tilbake på NGU i Trondheim skal bergarts- og mineralsammensetningen undersøkes og beskrives. Til sammen vil vi få et bilde på om forekomsten av sjeldne jordartsmetaller i Fensfeltet er egnet til framtidig drift,
Fensfeltet er omlag fem kvadratkilometer i areal og ble dannet under en kalksteinsvulkan som var aktiv for ufattelige 580 millioner år siden. Området har hatt gruvedrift siden 1650-årene.