Skrapt ned av isdekkene

Det mener forsker Jane Lund Andersen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), som nylig har fått publisert resultatene fra en undersøkelse om norske fjell i tidsskriftet Nature Communications.
Fjellstriden
Debatten om hvordan norske fjell er blitt formet har bokstavelig talt gått høyt og lavt gjennom mange år. En forskergruppe i danske Aarhus har lenge ment at høyfjellet gradvis er blitt høvlet ned til flate høysletter av vann og is gjennom flere hundre millioner år.
Andre fagmiljø mener at den eldgamle fjellkjeden er blitt slitt helt ned til havnivå, for senere å ha blitt hevet av skorpetynning og andre geologiske prosesser i jordskorpen.
Nå kaster en ny dansk forsker seg ut i debatten: Jane Lund Andersen er finansiert av Carlsbergfondet og arbeider for tiden ved NGU i Trondheim, hvor hun nå ser på dynamikken i isdekkene i Antarktis. Hun deler Aarhus-gruppens syn på fjelldannelse, men har i denne undersøkelsen kun konsentrert seg om de gjentatte istidene de siste tre millioner år.
Steinprøver
– De høyeste fjellplatåene i Norge er blitt erodert ned fem meter på én million år, mens de lavereliggende fjellandskapene kan ha blitt høvlet ned 30-40 meter eller mer, over en slik tidsperiode, mener hun.
Hun støtter seg på steinprøver fra fjellet rundt Sognefjorden. For å datere prøvene har hun brukt kosmogene isotoper, en metode som viser hvor lenge overflaten har vært utsatt for stråling fra verdensrommet. Ved høye konsentrasjoner er fjellene erodert langsommere ned enn ved lave konsentrasjoner.
– Vi finner at isen har fjernet materiale fra alle de undersøkte fjellplatåene, men de lavtliggende fjellflatene har de laveste isotopkonsentrasjonene. Med andre ord; det er her det er fjernet mest masse, sier hun.
For mye materiale
Lund Andersen viser også til at det ligger mer erodert materiale i sedimentbassengene på kontinentalsokkelen enn det man teoretisk sett klarer å presse tilbake inn i norske fjorder og daler. – Noe av dette må ha kommet fra fjellplatåene. Dersom vi oppskalerer min undersøkelse kan vi si at minst 10 prosent av sedimentene kommer fra selve fjellplatåene, sier hun.
Kritiske røster til disse funnene hevder at isdekkene vanskelig kan erodere på denne måten over flatt fjell, samt at man ikke vet nøyaktig hvor materialet på sokkelen kommer fra. De viser til at disse bassengene trolig ble fylt med materiale som stammer fra dyp isbreerosjon av kystnære områder.
Nature Communications: Widespread erosion on high plateaus during recent glaciations in Scandinavia. DOI: 10.1038/s41467-018-03280-2. Jane L. Andersen et al.
GUDMUND LØVØ, NGU
Saken er gjengitt med tillatelse fra NGU. Du kan lese saken på ngu.no her.