I Røyrvik i (Nord-)Trøndelag har de gruvedrift i genene.
Men det hjelper lite når næring står mot næring.
Historien til dette gruvesamfunnet går tilbake til 1911 da geologer påviste en svovelkisforekomst i Joma – et fjellmassiv på grensen til Lierne. Allerede året etter ble Grong Gruber stiftet for å utnytte forekomstene som ble brukt til blant annet å fremstille svovelsyre. Gruven ble overtatt av staten i 1918, skiftet navn til Joma Bergverk i 1957, men ble avviklet i 1969, etter at prisen på svovelkis falt dramatisk.
Basert på samme forekomst åpnet Grong Gruber A/S drift på kobber og sink i 1972. Finske Outokumpu overtok driften i 1987 før den ble nedlagt i 1998, og etter det har det vært ganske stille. Inntil nå.
Svenske Bluelake Mineral fokuserer på prospektering og gruveutvikling av kobber-, sink- og nikkelforekomster flere steder i Norden, og den ambisiøse målsettingen er å få i gang gruvedrift innen 4-7 år. Så langt jobbes det med kobber- og sinkprosjekter i Sverige og Norge, og i Røyrvik kommune har selskapet fått tildelt rettigheter til å lete (nrk.no). Selskapet har gjort ferdig diverse konsekvensutredninger.
En utvidelse
Det vesentligste av gruvedriften skal foregå inne i fjellet og det aller meste av avgangsmassene skal deponeres inne i gruvene. Det planlegges også dagbrudd som er en utvidelse av tidligere dagbruddsdrift. Atkomsten til dagbruddet er gjennom allerede etablerte gruveganger.
Liten forekomst
Jomafeltet er en del av Grongfeltet og inneholder blant annet de tidligere gruvene i Joma og Gjersvik. Her produserte Grong Gruber AS i driftsperioden 1972 til 1998 om lag elleve millioner tonn malm. Driften ga 150 000 tonn kobber- og 125 000 tonn sinkkonsentrater (Kilde: SNL).
Ifølge Joma Gruver er Joma-feltet (unntatt Gjersvik) anslått å inneholde en ekstra angitt mineralressurs på omtrent 5,7 millioner tonn malm, med konsentrasjoner på 1,55 prosent kobber og 0,82 prosent sink. Til sammenligning inneholder forekomsten til Nussir ASA minst 80 millioner tonn malm, med en konsentrasjon på 1,2 prosent kobber. (geo365.no: «Det grønne skiftet kan gi nytt liv i gamle forekomster».)
«Ny gruvedrift i Røyrvik er en historisk mulighet for en kommune der folketallet stuper, og for en region som sliter i motbakke,» skriver tidligere statsråd for Arbeiderpartiet Bjarne Håkon Hanssen i et debattinnlegg i Trønderavisa. Hanssen er tilsatt som kommunikasjonsansvarlig i Joma Gruver.
Han viser til at planen innebærer investeringer på 750 millioner kroner, at det kan bli 100 og 150 nye arbeidsplasser i gruveselskapet, 2–3 ganger så mange nye jobber i ringvirkninger, titalls millioner i nye inntekter til Røyrvik kommune og 25 prosent vekst i folketallet i den lille fjellkommunen med 500 (!) innbyggere.
Små mengder
«Ut fra det mineralselskapet selv sier, er det snakk om mineralforekomster som kan tilsvare 650.000 tonn kobber-råmalm i året – i 15 år. Hvis mineralforekomsten inneholder like mye kobber som tidligere, rundt 1,5 prosent, tilsvarer det at det kan utvinnes rundt 10.000 tonn kobber i året – i beste fall. Det er litt mindre enn Chile produserer – på én dag.» (Namdalsavisa.) Til sammenligning er verdens kobberproduksjon om lag 20 millioner tonn per år. Joma vil altså bidra med en halv promille. Lite for verden, men store inntekter for lokalsamfunnet.
Men det er ETT stort hinder: Reindriftsnæringen som frykter at næringsgrunnlaget forsvinner for alltid.
Akkurat det skal vi ikke uttale oss om. Men det er en kjensgjerning at det har vært gruvedrift i Joma-fjellene i nærmere 100 år, og at reindriftsnæringen fortsatt eksisterer.
5000 rein
Tjåehkere Sijte er det nordligste reinbeitedistriktet i Trøndelag reinbeiteområde. Totalarealet er på 6607 km2 fordelt på 10 kommuner i Trøndelag og Nordland. Tjåehkere Sijte har et fastsatt øvre reintall på 5000 rein i vårflokk. Det arealet som Joma gruver vil måtte ta i bruk er forsvinnende lite i forhold til det arealet som er tilrettelagt for vårbeite, sommerbeite, høstvinterbeite, vinterbeite og kalvingsområder.
Kilde: Delrapport fagtema reindrift
Nå er vi spent på hva Norsk Bergindustri mener om balansegangen mellom å utvikle mineralnæringen i distriktene og hensynet til eksisterende reindrift så vel som behovet for å verne natur. Så vidt vi kan se er det foreløpig ingen innen mineralnæringen som har uttalt seg om denne betente saken.