Svenskene slo på stortrommen i forrige uke. Med utgangspunkt i den mer enn 100 år gamle jernmalmgruven planlegges et nytt «industrieventyr» som tar naboene våre inn i fremtiden. I Norge sleper vi beina etter oss. Systemene er for trege, mostanden er for stor og viljen er for liten. Bare spør Nordic Mining og Nussir.
Mens Nordic Mining etter 15 års kanossagang endelig er skikkelig i siget (geo365.no: «Har sikret inntekter for fem år») og ventelig starter produksjon i 2024, strever Nussir fortsatt med byråkratiet, og det til tross for at det grønne skiftet skriker etter kobber.
Vil ha industri
I Kiruna har LKAB påvist en forekomst av sjeldne jordartsmetaller (REE), det de selv kaller Europas største forekomst, og et arbeid er satt i gang for raskest mulig å komme i produksjon.
I henhold til pressemeldingen fra gruveselskapet skal forekomsten, som er oppkalt etter den svenske geologen Per Geijer, holde mer enn én million tonn REE, i tillegg til jernmalm og apatitt (geo365.no: «Skryter på seg «Europas største»).
Sveriges energi- og næringsminister Ebba Busch har kalt funnet for en «gullgruve», og mener den har potensial til å bli helt avgjørende i den grønne omstillingen. Bakgrunnen er at disse metallene er helt nødvendige komponenter i for eksempel vindturbiner.
Samtidig er svenskene godt i gang med storstilt industriutbygging i Kiruna med elektrifisering av gruvedriften, enda mer bygging av vindkraft og planlegging av batterifabrikk. Sverige vil rett og slett være verdensledende og vise hvordan det er mulig å kombinere ambisiøse klimamål med økonomisk vekst.
Nyhetene fra Kiruna får oss til å tro at Sverige har vilje til å satse. Der tar de både det grønne skiftet og industriutbygging på alvor.
“LKAB has taken the lead in a global transformation of the iron and steel industry. Together, we will set a new world standard for mining, produce carbon-free sponge iron, and extract critical minerals.”
LKAB.se
Stor, men mindre enn Fensfeltet
LKABs ord er imidlertid i overkant store. Europas største REE-forekomst ligger i Norge. I Fensfeltet i Telemark med industristedet Ulefoss i sentrum.
– Fen er utvilsomt en langt større REE-forekomst enn Per Geijer, fremholder Sven Dahlgren, regiongeolog i Vestfold og Telemark fylkeskommune til geo365.no (geo365.no: «Skryter på seg «Europas største»).
En rapport fra 2019 gir et konservativt estimat for mulig utvinnbare REE-ressurser på 4,9 millioner tonn TREO (Total Rare Earth Oxides), noe som tilsvarer nærmere fem ganger ressursene LKAB viser til for sin forekomst. NGU rapporterte i 2022 dertil om en in situ verdi på hele 1 103 mrd. kroner for Fensfeltet.
Forekomsten i Telemark har vært kjent svært lenge, men utviklingen av den har i all hovedsak vært avhengig av private aktører. Takket være initiativrike gründere har forekomsten blitt kartlagt gjennom omfattende geologisk kartlegging og boreprogrammer. Likevel gjenstår mye arbeid før investorer er klare til å skyte inn nødvendig kapital.
Utover et forskningsprosjekt, der en minister kunne få sine «10 seconds of fame», har ikke staten vist interesse for å bidra. Til sammenligning er LKAB fullt ut statseid.
“Today, Europe is also dependent on imports of these minerals, where China completely dominates the market, a factor which increases the vulnerability of European industry.”
LKAB.se
Den gode nyheten
Det mest gledelige som har skjedd mht. Fensfeltet det siste året er derfor antakelig at fem store organisasjoner (NHO, LO, Norsk Industri, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Bergindustri) har gått sammen om å lansere en felles strategi for industriell satsing på utvinning og prosessering av sjeldne jordartsmetaller (geo365.no: «Samlet om ny industri på Fensfeltet»). Strategiene er et innspill til regjeringens arbeid med ny minerallov og ny mineralstrategi.
Strateginotatet har fire anbefalinger til regjeringen:
- Etablere en satsing på kritiske råmaterialer og tilhørende verdikjeder sammen med EU
- Innføre økonomiske incentiver både i forbindelse med kartlegging av kritiske mineralforekomster og investeringer i industriell produksjon
- Redusere saksbehandlingstiden for planregulering, utslippstillatelse og driftskonsesjon for mineralprosjekter
- Stimulere til økt og spisset satsing på forskning og utviklingsarbeid for de prosesstrinnene innen utvinning og videreforedling av REE, som det i dag er ingen eller minimal kompetanse på i Europa
Så gjenstår det å se om noe skjer. Kanskje har regjeringen nok med å diskutere strømprisene? På bakgrunn av at det tar 10-15 år (minst) å utvikle en mineralforekomst (bare spør Nordic Mining og Nussir), har vi imidlertid ingen tid å miste om Norge skal kunne bidra til å flytte produksjon av sjeldne jordartsmetaller fra Kina til Europa.
I mellomtiden kan vi drive distriktspolitikk med ytterligere utbygging av hyttefelt i uberørt norsk natur.