Har geofysikerne for stor innflytelse? Blir vi blendet og forført av sterke farger som representerer anomalier i de geofysiske parameterne? Glemmer vi at det handler om geologiske prosesser? Underslår vi at det faktisk handler om å finne hydrokarboner, og ikke anomalier?
Dette var noen av spørsmålene som kom opp på seminarene ASSESSING THE EXPLORATIoN TOOLBOX i serien Hydrocarbon Habitats i hhv. Oslo og Stavanger den 22. og 28. oktober.
Simon Sjøthun i Rystad Energy fortalte i sitt innledningsforedrag at det ikke bare er på norsk sokkel at suksessen har uteblitt de siste årene. Det gjelder også på verdensbasis. Mens 2006 var et svært godt år, har det vært nedgang hvert eneste år siden 2011, med et absolutt lavmål i år. Tankekorset er at oljeselskapene finner mindre olje og gass enn verden forbruker. Selv ikke den sterke økningen i produksjon fra oljeskifer endrer det bildet.
Hans Chr. Rønnevik i Lundin Norway gjorde det helt klart at geologisk innsikt må få sterkere innpass i arbeidsflyten, og han begrunnet utsagnet med at funnraten ikke har økt etter hvert som vi har fått flere og flere geofysiske verktøy. Derfor er det ikke geofysiske anomalier som har ført til en rekke store funn for Lundin. Men han la heller ikke skjul på at selskapet har satset mye på å skaffe gode data, i den hensikt å forbedre avbildningen.
– Hans Christen Rønnevik minnet oss om at gode letefolk ikke er pianister som spiller etter noter, men kreative komponister. Både panel og møtedeltakere så ut til å enes om at det viktigste er samspillet mellom fagfolk og forskjellige verktøy. En interessant observasjon var at Zumba-prospektet kanskje kunne vært bedre belyst om operatøren hadde hatt tilgang til 4C seismiske data, sier Martin Landrø som ledet paneldebatten etter foredragene.
Zumba-prospektet var som kjent sterkt drevet av geofysiske anomalier, og Per Avseth i Tullow Oil fikk svært god og engasjert respons på foredraget sitt. I stor detalj forklarte han hvordan selskapet hadde derisket prospektet gjennom detaljerte analyser av spesielt AVO-respons.
Bayerngas fortalte historien om en sterk geofysisk anomali i Sogngrabenen. Men selv om Olav Blaich mente det var mulig å sannsynliggjøre denne ut i fra et geologisk resonnement, klarte ikke Evgeniya Shelavina å gi støtte til en slik forklaring gjennom sin geofysiske analyse. Hun tok imidlertid forbehold om at bedre data kunne endre konklusjonen.
Både EMGS, PGS og Atlantic Petroleum viste hvordan EM kan brukes på en fornuftig måte i leting etter olje og gass, og Aris Stefanos fra Atlantic Petroleum uttrykte at positiv EM-anomali vil være avgjørende for at han skal anbefale en borebeslutning i Aasta Hansteen-området i Vøringbassenget. Stein Fanavoll fra EMGS viste 6 «caser» og demonstrerte med all tydelighet at EM kan brukes med fornuft i Barentshavet.
Likevel, seminaret demonstrerte fullt ut at petroelumsgeologene ikke har blitt servert noen «silver bullet» fra geofysikerne.
Rønneviks utsagn i paneldebatten kan stå som en slags konklusjon på denne observasjonen: «The most important toolbox we have is serendipity».
Etter foredragene var det paneldiskusjon, der også øvrige deltakere kunne være med. Panelet i Oslo, fra venstre debattleder Martin Landrø (NTNU), Hans Chr. Rønnevik (Lundin), Stein Fanavoll (EMGS), Idar Horstad (CGG), David Poole (Spike Exploration), Erik Grude Flekkøy (ORG Geophysical), Per Avseth (Tullow Oil) og Aris Stefanos (Atlantic Petroleum).
Foto: Halfdan Carstens
Etter foredragene var det paneldiskusjon, der også øvrige deltakere kunne være med. Panelet i Oslo, fra venstre debattleder Martin Landrø (NTNU), Hans Chr. Rønnevik (Lundin), Stein Fanavoll (EMGS), Idar Horstad (CGG), David Poole (Spike Exploration), Erik Grude Flekkøy (ORG Geophysical), Per Avseth (Tullow Oil) og Aris Stefanos (Atlantic Petroleum). Foto: Halfdan Carstens
1 kommentar
Er det virkelig slik at det bores for meget tørt? Og da i forhold til hva? Innenfor hvilken tidshorisont? Et dette et teknologisk eller et filosofisk spørsmål/anliggende?
Det er mulig å tenke seg at mennesker i en teknologisk verden i rivende utvikling alltid har hatt en nesten naivistisk og overdreven tro på at ny teknikk vil løse alle problemer (ref Silver Bullet) – det trodde man før krisen i de «harde 30årea» (et enormt vell av oppfinnelser som skulle garantere evig vekst). Man trodde seinere at alle sykdommer var utryddet mens faktisk mange «svinger tilbake» i dag jfr tuberkulose (penicillin som Silver Bullet).
Leting etter naturresurser krever et samspill av folk som forstår geologi, geofysikk, petroleumsgeologi, økonomer og de som forholder seg til føringer i samfunnet dvs sosiologer og politikere.
Veldig mye er også knyttet til «mind-set» og dermed psykologi – dvs er man i et miljø der det er lov å feile dvs bore 3-6 tørre brønner for hvert funn, eller må hver letebrønn være funn – noe som er umulig i «ferske områder» eller kompliserte områder (som f.eks Barentshavet).
Dyktige team har historisk sett hatt rett «mind-set» og er slik «people of the right stuff» som får lov til å jobbe kreativt i lavbyråkratiske systemer merd relativt høy frihetsgrad og stort personlig ansvar. Slike miljøer der folk ikke alle tenker likt og går i takt/flokk og våger å utfordre «generalene» vil være kreative. Slike miljø kan dog være ganske skjøre og kan lett ødelegges.
Napoleon var suksessfull ikke bare fordi han hadde kanoner med nyutviklet fransk krutt som var bedre enn fiendens og tillot 200-300m lenger skuddvidde, men også fordi at han delegerte ansvar ned til laver offiserer som kunne ta beslutninger på stedet i kampens hete – på eget ansvar – der og da. Det var der de kjente hvor skoen trykket og de hadde fagkunnskap – som kunne avvike fra den generelle overordnede teori – før slaget.
Det petroleumsgeologene kaller et «Petroleum System Event Chart» samler både fenomener, håndgripelig eller kartlagt geologi samt hendelser og ser på dette innen et tidsformat – relativt og absolutt.
Det hjelper ikke å ha de beste seismisk definerte feller om kildebergart er umoden/ikke finnes, eller oljen ikke kan migrere inn, eller om oljen migrerte før fellen var dannet.
Olje kan ha vært i en felle og dette fenomenet kan i dag gi ulike manifestasjoner som i dag er sporbare selv om recent tilting eller lekkasje har medført en tom struktur når denne bores i dag.
I selv de mest effektive petroleum systemer som Hanifa-Arab systemet er «innfangningseffektiviteten» angitt til mindre enn en 1% dvs mer enn 99% av oljen kan vi egentlig ikke gjøre rede for i detalj annet enn å vise til de prosesser som normalt medfører at oljen ikke når frem til feller.
Det er klart at dette åpner for en smule ydmykhet og at leting krever kreativitet og utholdenhet. Naturen er så vidt komplisert at garantier for funn sjeldent kan gis. Man må da ha et regime og rammebetingelser som tillater at man også feiler, slik at man kan lære mer.
Utholdenhet i et lærende miljø vil alltid gi resultater!