Han er geolog, han jobber med stein hver eneste dag, og han har sett flere bergarter enn de fleste av oss. Forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse er én av svært få geologer her i landet som har spesialisert seg på naturstein, blokkstein og skifer som brukes som bygningsmateriale, og som vi alle – geolog eller ikke – har et forhold til.
Ingen ting er mer naturlig enn å høre hva denne lærde og erfarne geologen mener om hvilken stein som bør få æren av å bli en merkevare for fjell-landet langt mot nord.
– Jeg har tre favoritter til tittelen Norges nasjonalbergart, sier Tom: Det er larvikitt, kleberstein og kvartsskifer.
Men han betror oss at det ikke er lett å velge. Det er så mange flotte steiner, og hver enkelt bergart kan ha verdier som gjør at den er kvalifisert til å bli med i diskusjonen. Noen er for eksempel unike for Norge, og bør av den grunn være et naturlig valg. Andre er svært vanlige, og er nettopp derfor gode kandidater. Og så finns det mange bergarter som har stor verdi for forskere som prøver å forstå den geologiske utviklingen av landet.
– Selv liker jeg godt de steinene som har en god historie å fortelle, fremholder Tom.
Det er selvfølgelig fordi han selv også interesserer seg for historie, og en av hans spesialiteter er å sette bygningsstein i sammenheng med de historiske bruddene hvor de kommer fra. Den dagen muligheten er der, bør du derfor bli med denne veltalende mannen på vandring rundt omkring i Trondheim – og på den måte lære om byens historie, hvilke brudd steinene kommer fra, om hvordan motene har preget steinvalget, og hvorfor nettopp den steinen er benyttet i denne bygningen. Du føler deg litt klokere etter en slik byvandring.
Norsk natursteins smykke
– Larvikitt er på et vis det motsatte av gråstein, fordi den bestemt ikke er grå, sier Tom.
Nei, grå er den så visst ikke. Det er det flotte, blå fargespillet i feltspatkrystallene som har gjort den verdensberømt og til en betydelig eksportvare.
– Larvikitt er veldig fin å se på. Få er uenig i at den er en vakker bergart. Hver eneste by med respekt for seg selv har i alle fall minst én fasade av larvikitt. Den er faktisk så fin at deler av verden tror den er italiensk, sier Tom, akkompagnert av sin karakteristiske latter.
– Det må også være riktig å si at denne steinen er Norges fremste ambassadør. Den brukes overalt, globetrottere kan nesten ikke unngå å treffe på den. Visste du forresten at Eva Perrons mausoleum i Buenos Aires er laget av larvikitt?
Tom fremholder også at steinen er unik for Norge. Ingen andre steder i verden finner vi denne bergarten i en så vakker utforming og i et så stort omfang. Derfor gir den oss også assosiasjoner til klassisk norsk geologi. Det har med utviklingen av Oslo-feltet å gjøre. Vi kan altså si at larvikitt også har betydelig forskningsmessig verdi.
– Men fremfor alt er larvikitt vakker og viktig, både industrielt og arkitektonisk, og den er anvendelig til å lage mange forskjellige produkter for salg. I tillegg er den lett å selge til turister fordi den bare finns i Norge. Akkurat det appellerer til mange kjøpesterke utlendinger.
Larvikitt brytes i en rekke brudd rundt Larvik. Det er bare her den finns, så vidt vi vet. Pr i dag er det ingen andre bergarter som kan erstatte larvikitt på verdensmarkedet.
Norsk natursteins «arbeidshest»
Denne bergarten er slett ikke unik for Norge. Den finnes over hele verden og over store deler av landet. Til gjengjeld, og nettopp fordi den er lett tilgjengelig som råstoff, er den blitt den viktigste brukssteinen opp gjennom historien. Vi kjenner bruken helt tilbake til bronsealder. Arkeologene har funnet fiskesøkker, vevlodd, baksteheller og gryter, og i nyere tid er den blitt vanlig i peiser og ovner. Det siste skyldes at den har stor varmelagringsevne, noe alle entusiastene som sverger til klebersteinsovn kjenner godt til.
– Kleberstein har alltid vært brukt, selv om bruksområdet kan ha variert, forteller Tom.
Tom trekker også frem kleberstein fordi den er nært knyttet til det norske språket.
– Begrepet kleber kommer fra kljåberg (vevlodd-berget), som viser til denne anvendelsen av bergarten. Men enda morsommere er det at ordene gryte og grøt kommer fra det gammelnorske ordet for stein – grjot, altså kleberstein som ble brukt til gryter. Slike grytebrudd finner vi over hele landet, og mange stedsnavn har sin opprinnelse i klebersteinsdrift.
– Kleberstein er en «demokratisk bergart», smiler Tom. Årsaken er at den finnes jevnt fordelt over hele landet, og at den har vært lett å få tak i og produsere.
– Selv om klebersteinen i seg selv ikke er gjenstand for særlig mye geologisk grunnforskning, markerer forekomstene viktige elementer i den norske berggrunnen. Årsaken er at steinen startet livet som gammel havbunnsskorpe (slik som vi for eksempel finner ute i Norskehavet, midt mellom Grønland og Skandinavia), og har siden endt opp i flere nivåer med rester etter havbunnsskorpe i den kaledonske fjellkjeden. Den er altså en markør av viktige nivåer i berggrunnen vår.
Kleberstein er lett å forme. Den er antakelig den eneste bergarten som kan skjæres ut av fjellet med motorsag. Ola Nordmann tok ut kleberstein fordi den kunne bearbeides med treskjæringsverktøy, og litt spesielt for Norge er den utbrette bruken av kleberstein som bygningsstein. For til tross for at den er myk og smidig, er den også holdbar. Bruk av kleberstein i Nidarosdomen demonstrerer det.
I dag er det kun to klebersteinsbrudd her i landet, ved Otta og i Målselv. Bedriften i Otta bearbeider kleberstein, men det meste av råmaterialet hentes fra Sverige.
Norsk natursteins «gråstein»
– Kvartsskifer er en rotekte norsk gråstein. Vi kan si at den personifiserer gråsteinen, sier Tom.
For de som har foreslått gråstein som nasjonalbergart, må vel dette være svar godt nok.
– Kvartsskifer er smidd i overgangen mellom grunnfjellet og de kaledoniske bergartene. Men den finnes også i andre nivåer, og derfor er også denne bergarten ganske vanlig i Norge. Det er bare på det sentrale østlandsområdet at den mangler, forteller Tom.
Kvartsskifer er en sandstein, hevder Tom. Det krever en forklaring.
– Under den kaledonske fjellkjedefoldningen ble sandsteinen omdannet til en hard og skifrig bergart. Skifrigheten skyldes rytmiske sjikt av glimmer, som under metamorfosen har vokst på bekostning av feltspat og leirpartikler. Det er langs disse tynne lagene at skiferen splitter.
– Det er derfor viktig å skille mellom kvartsskifer og for eksempel leirskifer. Leirskifer består nesten utelukkende av leirpartikler, mens kvartsskifer faktisk er en sandstein, påpeker Tom.
Kvartsskifer er heller ikke unik for Norge. Og den finns altså over det meste av landet. I god kvalitet og stor holdbarhet.
– Kvartsskifer har blitt en viktig stein i det norske kulturlandskapet. Den er vanlig som både murestein og takstein, og jeg vet nesten ikke om en hage som ikke har kvartsskifer som heller. Nå brukes den mer enn noensinne, til tak, gulv og murer.
Opp gjennom historien har kvartsskifer alltid vært brukt. I vikingtiden var den viktig som brynestein, og Telemark har valgt kvartsskifer som sin fylkesstein, nettopp fordi den har kulturhistorisk verdi.
– Kvartsskifer et en god kandidat til å bli nasjonalbergart, mener Tom.
Let på hjemstedet
Tom vet mer om stein enn de fleste. Og nettopp derfor er det så vanskelig å plukke ut én favoritt. Han mener likevel at en spesiell stein ligger et lite hode foran de andre.
– Kleberstein er morsomst. Den har mange sære trekk, og den har og har hatt stor bruksverdi. Den er også motsetningsfylt, den svakeste bergarten er den som er brukt mest. Fascinerende er det også at den mobiliserer menneskers behov for å sette spor etter seg, bokstavelig talt. Det kunne vært skrevet bøker om klebersteinsgrafitti.
Kleberstein finns mange steder rundt omkring i landet. Mange kan ha et forhold til den. Akkurat det mener Tom er viktig.
– Jo, kleberstein er min favoritt. Den har så mange historier å fortelle, konkluderer Tom Heldal, forsker og steininteressert på sin hals.
