Norges geologiske undersøkelser (NGU) fant at den undersøkte grafitten både på Senja og i Vesterålen lett kan oppredes med god kvalitet. Mer enn ti forekomster kan ha nasjonal eller internasjonal betydning.
– Våre undersøkelser i nord har løftet kunnskapen om grafittforekomstene opp på et nivå som gjør det naturlig at næringslivet og industriselskaper kan gjøre oppfølgende og mer detaljert arbeid. Og det skjer: I en børsmelding på Sydney-børsen varslet det australske gruveselskapet Mineral Commodities Ldt (MRC) sommeren 2020 at de skal undersøke de nye grafittforekomstene på Senja, skriver NGU i årsmelding 2020.
Verdenseliten kommer til Bergen. For alle som er interessert i å lære mer om de mulighetene og utfordringene som leting og produksjon av dyphavsmineraler gir, vil vestlandshovedstaden være det naturlige reisemålet i oktober.
Selskapet har vært rause med referanser til NGU. MRC har inngått avtale med kommunen og staten, og er i samtaler med en rekke mindre private grunneiere om utforsking og mulig oppredning av det såkalte Bukken grafittprospekt på Senja. Ifølge NGU har det globale gruve- og utviklingsselskapet MRC hovedfokus på utvikling av høykvalitets mineralressurser, med vekt på blant annet batteriteknologi. Selskapet eier 90 prosent av Skaland Graphite AS, som i mange år har utvunnet dette industrimineralet på Senja.
Les på GEO365: Viktig for EUs grønne skifte
Ifølge NGU viser usikre anslag at det i Vesterålen kan finnes cirka 132 millioner tonn grafittmalm med et gjennomsnittlig grafittinnhold på 13,2 prosent. Det vil gi 17,4 millioner tonn grafitt.
– Av i alt 31 undersøkte forekomster i Vesterålen er ti beregnet til å inneholde mer enn 0,5 millioner tonn grafitt. De ti er interessante for mer detaljerte undersøkelser, og kan ha nasjonal eller internasjonal betydning, uttaler NGU-forsker Håvard Gautneb.
Til sammenligning så oppgir Statista at de tre landene i verden med største reserver av grafitt er Tyrkia (90 millioner tonn), Kina (73 mill. tonn) og Brasil (70 mill. tonn).
Arbeidet med undersøkelser av grafitt tok til som en del av prosjektet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN), hvor det i årene 2012-2014 ble foretatt geofysiske målinger fra helikopter. For å øke kunnskapen om de enkelte mineraliseringene gjennomførte NGU et oppfølgingsprosjekt med økonomisk støtte fra henholdsvis Nordland og daværende Troms fylkeskommuner. Flere forekomster er de siste årene fulgt opp med bakkegeofysikk, geologisk kartlegging, prøvetaking og noe kjerneboring med påfølgende analyser.
Les på GEO365: Norges berggrunn kan bidra positivt
Grafitt er et strategisk mineral som verden forventer stor etterspørsel etter i framtida. Grafitt leder strøm, tåler høy temperatur og høy grad av kjemisk påvirkning. Grafitt blir blant annet brukt i støpeformer, som belegg i bremsetromler, som smøremiddel – og i blyanter. Grafitt er en vesentlig bestanddel i batterier. Stor etterspørsel etter el-biler gir et økende behov på verdensmarkedet. Kilde: NGU
IEA har nylig rapportert, The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions, at det forventes en økning fram til 2040 på 25-90 prosent i behovet av råmaterialer slik som grafitt, kobolt, nikkel og litium. Dette på grunn av overgangen fra hydrokarboner til elektrisitet som energibærer.
1 kommentar
den oppgitte mengde og gehalt gir 17,4mill tonn grafitt, ikke 13mill tonn.