«Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier ja til mineralutvinning i Engebøfjellet i Naustdal kommune.»
Denne viktige og helt avgjørende setningen stammer fra en pressemelding som Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte ut 17. april i år. Bergverks-Norge står ved en skillevei. Det som mange trodde var en umulighet, å starte gruvedrift på en ny malmforekomst, viser seg nå å være mulig.
– Regjeringen har vist handlekraft, fremholder Ivar Fossum, administrerende direktør i Nordic Mining.
Det har gått to lange år siden den forrige regjeringen med miljøvernminister Bård Vegar Solhjell i spissen sjokkerte bergindustrien med at den ikke kunne gi tillatelse til gruvedrift i Engebøfjellet. Miljøverndepartementet krevde den gang enda mer datainnsamling og ytterligere kunnskap vedrørende deponering av avgangsmasser før det kunne ta en avgjørelse (GEO 03/2013; «Skadeskutt – men høyst oppegående»).
Det er beregnet at Engebøfjellets eklogittkropp inneholder til sammen 250 millioner tonn rutilmalm. Dette gir grunnlag for å drive i inntil 50 år. Driften er planlagt med dagbrudd i 15 år, deretter 35 år med underjordsdrift. Eklogitten ble dannet ved omvandling av en 1500 år gammel titanrik gabbro under de siste stadiene av den kaledonske fjellkjededannelsen for 400 millioner år siden. I likhet med andre rutilforekomster i Vest-Norge, og i motsetning til en rekke andre rutilforekomster i verden, er rutil fra Engebøfjellet praktisk talt fri for det radioaktive grunnstoffet uran. Radioaktive stoffer fra avfallet i den påtenkte gruven utgjør derfor ikke noen fare for livet i fjorden. Lagringsmassen er for alle praktiske formål også giftfri og inneholder ikke tungmetaller i større konsentrasjon enn bunnsedimentene. Det siste stadfestes av Klima- og miljøverndepartementet som påpeker (17.04.2015) at kjemikaliene i den industrielle prosessen ikke inneholder miljøgifter.
Ikke bare ord
Ytterligere kunnskap forelå i fjor høst etter et helt år med datainnsamling («GEO 07/2014; Miljømessig trygg løsning»), og i slutten av april kunne Fossum innkalle til pressekonferanse og gledesstrålende fortelle at Kommunal- og moderniseringsdepartementet hadde godkjent reguleringsplanen for Engebøfjellet.
– Regjeringen har gjort ord til handling, og den har fulgt de rådene som forvalterne har gitt, påpeker direktøren, godt fornøyd med at fornuften tilslutt seiret, etter lang tids venting, og med referanse til at regjeringen tidligere har gått bredt ut og lovet bergindustrien gode kår.
– Ventetiden har vært krevende. Én ting er at den har vært lang. Noe helt annet er usikkerheten. Vi visste jo ikke hva dette skulle opp med, påpeker Fossum og sikter til de mange innsigelsene og protestene som gruveplanene har medført både i miljøbevegelsen og i Fiskeridirektoratet.
Regjeringens vedtak ble meddelt Oslo Børs torsdag 16. april etter stengetid. Den 17. april steg aksjen med 50 prosent. Det demonstrerer til fulle Fossums poeng om hvilken usikkerhet det har vært rundt selskapet og den fremtidige virksomheten inntil Førdefjorden.
Usikkerheten har også preget selskapet innad. Da den forrige miljøvernministeren på famøst vis (midt i børsens åpningstid) krevde flere utredninger før han kunne ta en beslutning, falt aksjekursen dramatisk, og staben måtte reduseres fra 17 til 3.
– Vi var nesten konkurs, forteller Fossum.
– Vi nærmet oss også et punkt der vi som selskap måtte revurdere vår strategi som nytt mineralselskap i Norge, sier Fossum og minner oss om en svært dramatisk periode for selskapet.
Fossum ga likevel aldri opp. Det vet vi nå, og ventetiden har han brukt fornuftig, for de 3 gjenværende ansatte har utvist stor aktivitet inn mot politikerne.
– Vi har forsøkt å kommunisere kunnskap til de som var åpne til å ta i mot denne; det var alt fra statsråder, statssekretærer, stortingsrepresentanter til rådgivere, og legger til at den nåværende regjeringen – til forskjell fra den forrige – har gjennomført en prosess som kan beskrives som eksemplarisk.
Det kan altså virke som det nytter å informere.
– Det har vært tilstrekkelig med kunnskap for å ta en beslutning, og politikerne er valgt for å fatte beslutninger basert på kunnskap, påpeker Fossum, som nok har blitt mer kjent med de politiske prosessene enn det han hadde planlagt da rutilutvinning i Engebøfjellet kom på dagsorden for omtrent åtte år siden.
Reguleringsplanen omfatter gruvedrift, etablering av prosessanlegg, opprusting av eksisterende kai, omlegging av fylkesvei 611 og etablering av landdeponi for steinmasser i Naustdal kommune. I tillegg omfatter reguleringsplanen et areal i Førdefjorden i Naustdal og Askvoll kommuner for deponering av restmineraler for en driftsperiode på ca. 50 år.
Kilde: Nordic Mining
Stor konflikt om lite område
Mineralene som det ikke er et marked for må lagres. Det foreligger bare to muligheter: på land eller i vann. Konsekvensutredningen (som i parentes bemerket er den største og mest omfattende som noensinne er gjennomført for et mineralprosjekt i Norge) konkluderer med at dypvannslagring på ca. 300 meters dybde i Førdefjorden er den beste løsningen. Etter at prosjektet er avsluttet, vil de tilførte mineralene danne ny havbunn, og det biologiske mangfoldet vil gjenoppstå.
– Mange later til å tro at deponering av gruveavfall er en ny øvelse, men vi har masse erfaringsmateriale her i landet som viser at deponering ikke skaper konflikter med verken oppdrettsnæringen elle fiskerinæringen for øvrig, sier Fossum.
Han presiserer at den nye havbunnen vil utgjøre maksimalt fem prosent av det eksisterende bunnarealet og bare opp til én prosent av fjordens volum.
– Det er en utbredt oppfatning at hele Førdefjorden vil bli fylt opp av avgangsmasser. Sannheten er at det kun dreier seg om 4,4 km2, og oppfyllingen skjer selvsagt gradvis, så det tar lang tid før det avsatte arealet er fullstendig dekket.
Etter at de verdifulle mineralene rutil og granat har blitt skilt ut, minner sammensetningen av restmateriale om det vi til daglig kaller «gråstein». Det inneholder ikke tungmetaller, og heller ikke radioaktive elementer.
– Våre utslipp er svært like de som naturen selv legger igjen, presiserer Fossum som sikter til de geologiske prosessene der elver – hver dag, hele året – frakter enorme mengder med erosjonsprodukter fra de nærliggende fjellene ut i fjorden.
– Og Førdefjorden er velegnet fordi fraværet av sterke strømmer gjør at partiklene fort legger seg til ro.
«Alternativer til sjødeponering av avgangsmasser har vært vurdert, men ingen av alternativene er ansett å være et miljømessig bedre enn deponering i sjø
Klima- og miljøverndepartementet 17.04.2015
Foto: Halfdan Carstens
Engebøfjellet i Naustdal kommune inneholder en gigantisk rutilforekomst. Med 3,77 prosent rutil er den rett og slett i verdensklasse. Prosessering av malmen vil gi et rutilkonsentrat med 90–95% TiO2.
Siden 2007 har Nordic Mining sittet på rettigheten til ressursen, og gjennom et omfattende kartleggingsprogram har bedriften utredet muligheten for drift.
Det springende spørsmålet har vært hva som skal skje med avgangsmassene fra oppredningen, der de salgbare mineralene rutil og granat skal skilles ut fra de ikke salgbare mineralene.
Streng overvåking
En lang kamp for å utvinne rutil fra Engebøfjellet er altså avsluttet i og med at reguleringsplanen er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og ved at Klima- og miljødepartementet har gitt utslippstillatelse etter forurensningsloven. Men det blir stilt strenge krav til overvåking.
– Tillatelsen gis med de strengeste miljøkravene som noen gang er fastsatt for gruvevirksomhet med sjødeponi, påpeker klima- og miljøminister Tine Sundtoft i en pressemelding.
«Departementet mener sannsynligheten for alvorlig skade på blant annet artene pigghå og blålange er liten, men det vil kunne ta lenger tid før innførte fiskeribegrensninger får den ønskede effekt på bestandsutviklingen,» heter det i pressemeldingen. Departementet er altså mer bekymret for de ulemper fiskerivirksomheten påfører livet i fjorden enn det gruvens utslipp vil gjøre.
For å redusere miljøulempene fra virksomheten har departementet stilt krav som begrenser negative effekter fra sprengning, støy og støv, bruk og utslipp av prosesskjemikalier, samt stilt krav om tilbakefylling og alternativ bruk av avgangsmasser. Det siste opptar også Nordic Mining.
– Det er mange som vil bidra til å finne anvendelse og marked for restmineralene. Vi opplever at det er et stort faglig og forretningsmessig engasjement for dette, forteller Fossum, som derfor ser lyst på mulighetene for at en del av avgangsmassene ikke trenger å sendes i rør ned til havbunnen.
Særlig viktig er strenge vilkår knyttet til spredning av partikler fra sjødeponiet og overvåking av partikkelspredning og naturmangfold.
– Det stilles omfattende vilkår for å hindre negative miljøeffekter. Med streng overvåking av fjorden skal vi kunne følge nøye med på mulig påvirkning av det biologiske mangfoldet og nærliggende vassdrag. Også hensynet til sjømattrygghet er viktig, sier Sundtoft.
Fossum beroliger kritikerne med at det ikke er noen fare for at fjorden blir lagt død for evig og alltid.
– Konsekvensutredningen, erfaringsmateriale fra andre deponier og de tilleggsundersøkelsene vi har gjort viser at næringstilførselen ikke stopper opp, og at restitusjonen er rask.
– NIVA bekrefter vår oppfatning av dette. Forskerne har forsvart regjeringens vedtak basert på erfaringene fra Bøkfjorden og Ranafjorden, legger Fossum til.
«Man skal lete lenge etter et mer miljøvennlig gruveprosjekt enn dette. Vi er utenfor laksefjorden, det er ikke snakk om tungmetaller, det er heller ingen radioaktive mineraler i malmen, og oppredningen skjer uten tilsetning av giftige kjemikalier
Håkon Myrvang, ordfører i Naustdal kommune
GEO 06/2013
… maling, møbler, leketøy, kosmetikk, medisiner, solkrem, papir, tannpasta, matvarer, katalysatorer, solceller, fly, proteser, sportsartikler, biler, batteriteknologi, ferskvannsproduksjon, olje- og gassindustri, vannrensing, miljøteknologi, ortopedi, helseteknologi, romfartsteknologi, …
Kilde: Nordic Mining
En god strategi i bunn
Nordic Mining har en svær jobb foran seg. Å etablere en ny gruve er ikke gjort over natten. Det blir heller ikke enklere av at vertskommunen og vertsfylket mangler gruvetradisjoner.
– Vi må ha en god dialog med lokalsamfunnet, fremholder Fossum.
– Vi ønsker å opprette en lokal ressursgruppe og etablere et forum for å sikre at de lokale interessene blir ivaretatt på en god måte
Uansett, nå starter jobben med å etablere en ny gruve, den første her i landet på mange tiår, om vi ser bort fra gjenåpningen av jernmalmgruven i Bjørnevatn. Aller først må det utarbeides en strategi for veien videre, men selskapet begynner med et litt annerledes utgangspunkt enn andre i samme situasjon. Det er mangel på kapital, og det er mangel på mannskap. Jakten på finansiering og nøkkelpersoner er derfor allerede i gang.
– Vi ser for oss oppstart om fire-fem år, sier Fossum, som lar det skinne gjennom at det er alt for tidlig å være eksakt på et så tidlig tidspunkt.
– Vi skal skynde oss langsomt, legger han til, og det er han nødt til, for på hovedkontoret i Oslo er det bare tre mann igjen; ham selv, en geolog og en økonom.
Utvinningen krever bred kompetanse. Foruten geologi, gruvedrift, bergteknikk og oppredning, er det nødvendig med en rekke andre profesjoner innen blant annet elektro, automasjon, økonomi, innkjøp og vedlikehold. Her er det muligheter for mange.
I den høyst foreløpige planen legges det opp til 168 fast ansatte i driftsselskapet Nordic Rutile, men gruven er det største planlagte mineralprosjektet i Norge og kan totalt gi 300 langsiktige arbeidsplasser i Sunnfjordregionen.
Håper på oppsving
Det er vanskelig å etablere ny bergverksdrift i Norge. Det første hinderet er å finne en god malm. Det andre er å få aksept for å starte en gruve, først lokalt og deretter nasjonalt, gitt at det kan påvises reserver.
Ressursgeologene vet at den geologiske risikoen er stor. Sakene fra Repparfjord, Kautokeino og Naustdal har til fulle lært oss at den politiske risikoen også er stor. Samlet gjør dette noe med viljen til å investere i ny malmleting her i landet.
– Mange har reservert seg for å utvikle ressurser med referanse til vår sak. Nå håper vi at det positive utfallet – på tross av at det har tatt lang tid – kan bidra til at mineralindustrien kan få et oppsving.
– Lærdommen er at kunnskap vinner frem, og at demokratiet derfor vinner frem. Vår sak berører således mye annet enn bare sjødeponi, avslutter Ivar Fossum.
Hvis også Nussir får godkjent sin søknad om utslippstillatelse (reguleringsplanen er godkjent allerede) gir det virkelig grunn til å tro at den regjeringen vi nå har farer med mer enn bare ord.