Forskningen til Juerg Matter er blitt lagt merke til verden over.
– Norge er den ledende nasjonen i verden på karbonfangst og -lagring (CCS). Og denne type teknologi kommer til å bli helt avgjørende om vi skal nå klimamålene til FN, sier Juerg Matter til Norsk olje og gass.
Fredag presenterte han, sammen med en gruppe forskere fra Universitetet i Southampton, Colombia University i USA, Universitetet på Island, Reykjavik Energy og Universitetet i Toulouse, en studie som viser at det går an å gjøre om CO2 til stein på bare to år.
Teknologien kan revolusjonere hvordan karbonfangst og -lagring gjøres, og ble først presentert i Science Magazine. Siden har blant annet The Guardian, Time Magazine og BBC skrevet om gjennombruddet.
Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjort beregninger om at det må investeres over 30.000 milliarder kroner i karbonfangst frem mot 2050 for å nå togradersmålet.
Samtidig har FNs klimapanel slått fast at dersom karbonfangst og -lagring utelukkes som en del av klimaløsningen, vil det bli minst dobbelt så dyrt å stoppe klimaendringene.
– For Norges del er allerede infrastrukturen på plass. Dere har reservoarer i Nordsjøen som egner seg godt til lagring av CO2.
Vil ha fortgang
– Karbonfangst og -lagring er blant de viktigste tiltakene for å redusere CO2-utslipp. Dessverre virker det ikke som om politikerne er klar over det. Nå haster det å satse, og det er ikke lenger et spørsmål om teknologi eller evne til å gjøre det, for vi har begge deler. Det er et spørsmål om å sette av penger til satsingen, sier Matter.
Professoren får støtte fra klima- og miljødirektør i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.
– Regjeringen må sikre at mulighetsstudiene for fullskala fangst, transport og lagring på sokkelen blir fulgt opp, og at det bevilges midler til å gå videre til neste fase for å få realisert en fullskala kjede i Norge, sier Blindheim.
– CCS vil være et vesentlig og avgjørende teknologiområde for at verden skal nå sine utslippsmål, men krever attraktive rammebetingelser, rolleavklaring og konkrete fullskala-prosjekter. Det må bygges videre på den betydelige kompetansen som eksisterer i den norske offshoreklyngen og i landbasert industri, fortsetter hun.
Lovende resultater
Juerg Matter og hans team av forskere har jobbet ved kraftverket Hellisheidi på Island de siste årene. Der har de pumpet karbondioksid ned i bakken til varm vulkansk stein. I løpet av to år, langt raskere enn først antatt, ble så 95 prosent av gassen omformet til stein ved at vann- og gassblandingen reagerte med steinarten basalt.
– Dette er veldig lovende, for det finnes basalt på alle kontinenter. For Norges del er potensialet for denne type lagring begrenset fordi dere ikke har den ideelle basalt-typen, men i regioner hvor reservoarer som de dere har i Nordsjøen ikke er tilgjengelig, vil vår måte å lagre CO2 på være meget godt egnet, sier Matter.
Saken er skrevet av norskoljeoggass.no
Fra arkivet til geo365.no
Penger ut av vinduet
BANEBRYTENDE: I løpet av to år hadde nesten all CO2 forskerne injiserte i den vulkanske bergarter blitt til stein. Her er forskerne ved Hellisheidi på Island. Foto: Juerg Matter
BANEBRYTENDE: I løpet av to år hadde nesten all CO2 forskerne injiserte i den vulkanske bergarter blitt til stein. Her er forskerne ved Hellisheidi på Island. Foto: Juerg Matter
2 kommentarer
Her er det mange uavklarte spørsmål.
Hva er temperaturen på denne islandske basalten?
Hvordan er porøsiteten i den aktuelle bergarten?
Gassen oppløst i vann (selters) som pumpes ned. Bare 5% av blandingen er CO2. Varmt vann klarer vel ikke å holder på mye CO2?
Væsken skal ha en pH på ca 3,2; kan denne løsningen løse opp basaltmineralene?
En god mineralog må kunne komme med reaksjonen mellom basaltmineralene og CO2
Hvordan vil dette virke i områder med kald basalt? Reaksjonshastigheten her?
Problemet er vel å fatt i nok Ca++ uten å få det fra kalkstein. (Som da frigjør like mye CO2 som det binder). Dette reagerer raskt med CO2 og danner kalkmineral.
Anortositt fra Sogn har vært planlagt brukt til aluminiumsproduksjon. Avfallsproduktet her er Ca++ som da uten videre kan brukes til å binde CO2. Problemet her er vel at det skal svært store mengder med Ca++ til for å binde opp nødvendige mengder med CO2. Det ville vel bli et enormt overskudd av Al++ for å ta unna nok CO2. Men det er kanskje nok for å nå Norges utslippsmål?
Dette er vel ikke noe særlig nytt. Bruk av bergartsmineraler til å binde CO2 har vært kjent lenge
@Edvard Iversen: FYI: Innlegget er hentet fra Norsk Olje & Gass, ikke skrevet av redaksjonen til geo365.no – vi er enige i at det er mange ubesvarte spørsmål, og vi har skrevet flere artikler tidligere om CO2-lagring. Vi skal legge inn noen linker fra denne saken.