– Det har vært noe forvirring i media relatert til Aker BP og dyphavsmineraler: vi jobber definitivt med dette fortsatt, bekreftet Ebbe Hartz, Lead Geologist i Aker BP.
Tidligere i år skrev NRK noe upresist at «Aker BP heller ikke interessert i havbunnsmineraler”, men Aker BP har selv uttalt i en pressemelding at de er positive til en mulig åpning for letelisenser for dyphavsmineraler på norsk sokkel.
geo365.no: Positiv til mulig åpning
Hartz holdt foredrag under seminaret Accelerating deep sea exploration i Bergen i april. Seminaret ble arrangert av GCE Ocean Technology, Norsk Forum for Marine Mineraler og Offshore Norge.
– Om vi skal sammenlikne gruvedrift på land med gruvedrift til havs, må vi kunne gjøre det på en objektiv måte. Kort fortalt gjør vi dette ved å se på konsekvens per kg metall produsert.
Geologen har tidligere pekt på høye gehalter som et argument for å vurdere utvinning av mineralforekomster i dyphavet. Høyere gehalter betyr mindre areal å operere på per kg metall som skal utvinnes.
Under seminaret i Bergen trakk han frem avgangsmasser som en av gruveindustriens største utfordringer.
– Problemet med gruvedrift er ikke metallet som utvinnes, men resten av berget – avgangsmassene. De fleste utfordringene med gruvedrift er korrelert til forholdet mellom berg og metall – desto lavere gehalter, desto mer avgangsmasser, utslipp, energibruk og inngrep i naturen.
Hartz viste til statistikk fra USGS som forteller oss at forholdet mellom bergmasser og metaller kan variere stort – for mange gruver vil forholdet mellom metallet som utvinnes og gråberget som produseres gjerne være opptil 1 til 1 000 (tilsvarer metallgehalter på ned mot 0,1 prosent) – i noen tilfeller kan det være 1 til én million (typisk for gullgruver, tilsvarer gehalter på 1 gram per tonn).
Vi kan legge til at mange kobbergruver på land i dag driver på forekomster med gehalter på 0,5 prosent – det betyr at det tas ut 199 kg gråberg for hvert kg kobber som utvinnes.
Slikt blir det store volumer av.
– I USA produseres det ni ganger så mye avfall fra gruvevirksomhet som hva landets husholdninger produserer.
Analyser av prøver fra Mohnsryggen viser gehalter som kan være 10 – 100 ganger så høye som i mange tradisjonelle gruver på land. Det gir ifølge Hartz håp om tilsvarende reduksjon i mengden avgangsmasser. Men gehaltene i norske dyphavsmineralforekomster varierer betydelig, og vi trenger mer data.
Deep Sea Minerals 2023
Licence to Operate – Securing Minerals for the Green Shift – Technology & Innovation
Bergen 5. – 7. desember 2023
Hartz poengterte også at det finnes en rekke metaller som vi i dag kan utvinne på land med høye gehalter uten å måtte se til dyphavet.
– For disse, blant annet silisium, aluminium, magnesium og jern, gir det ingen mening å se til dyphavet for utvinning. Men for metaller med lavere gehalter, som for eksempel sink, titan, kobolt, kobber, noen sjeldne jordartsmetaller og gull er potensialet for marine gruvedrift mer interessant.
Også klima kan være et argument for å se til dyphavet for noen av fremtidens mineralressurser.
– Ti prosent av alt CO2 vi slipper ut i dag globalt, kommer fra gruvedrift. Om vi reduserer omfanget av masseuttak og prosessering ved å gå etter dyphavsforekomstene med langt høyere gehalter, kan vi potensielt kutte CO2-utslipp tilsvarende all verdens flytrafikk – flere ganger, hevdet geologen.
Aker BP jobber for tiden med å skaffe til veie ny kunnskap om prospektive områder på norsk sokkel, miljøkonsekvenser og hvordan disse kan minimeres, og teknologiutvikling.
Dersom det blir en åpning for letelisenser på norsk sokkel, vil de vurdere deltakelse for å fortsette dette arbeidet i større omfang.
– Vi jobber med dette for å finne ut om det kan bli en business case. Hvis det ikke er en mulig forretning, blir det heller ingen produksjon. Åpenbart jobber vi med dette fordi vi tror at det kan være et potensial, og vi har mange folk på laget.
Store havområder – små gruveoperasjoner
Hartz brukte også noen minutter på å snakke om utredning av konsekvenser og miljøpåvirkningen av mulig leting og utvinning. Han fremholdt at selv om det utredede området på norsk sokkel som potensielt kan åpnes er svært stort, vil det kun være brøkdeler av det som vil være av interesse i et ressursperspektiv og av hensyn til økosystemene.
– Det er mange steder på norsk sokkel vi ikke burde drive gruvedrift – på generell basis er dyphavet livsfattig med mindre liv enn Sahara-ørkenen. Men som i Sahara, finnes det også oaser av liv i dyphavet. Slike områder er ikke av interesse for oss. Og mange av områdene er også uinteressante fordi ressurspotensialet er lavt.
Han fremholdt at en konsekvensutredning for et mineralprosjekt på havbunnen kan sammenliknes med å bygge et kjøpesenter. Det holder ikke å planlegge og beskrive hva som skal gjøres og hvordan – hvor senteret skal bygges er minst like viktig. Og det vil det også være i forbindelse med undersøking og utvinning av dyphavsmineraler.
– Det gir ingen mening å snakke om konsekvensene av gruvedrift i hele området som omfattes av konsekvensutredningen, en eventuell fremtidig gruveoperasjon vil kun finne sted i en liten brøkdel av dette området.
Avslutningsvis fortalte Hartz at Aker BP har en klar strategi om å være åpne og dele data. Geologen fremholdt at et tett samarbeid med alle relevante parter er nødvendig for å kunne lykkes.
Ebbe Hartz har tidligere delt Aker BPs tanker og forventninger rundt ressurspotensialet i norsk havområder. Om de høye gehaltene ved sulfid- og skorpeforekomstene på og rundt Mohnsryggen kan defineres bedre og bekreftes, er potensialet stort for at Norge kan dekke mye av både egen og verdens etterspørsel etter en rekke metaller.
geo365.no: 1 km2 kan gjøre Norge selvforsynt