– Vi har nå fire fokusområder, proklamerer Anette Broch Mathisen Tvedt, en av fire gründere i nystartede ADEPTH Minerals, med base i Bergen, og som på nyåret tiltrer som daglig leder.
– Vi skal være pådrivere for utvikling av utstyr og teknologi for å bore kjerner, sørge for at hele organisasjonen jobber på én digital plattform, bygge en kompetent organisasjon, og ikke minst sørge for at vi skaffer oss en fyldig prospektdatabase, slik av selskapet er klar til første konsesjonsrunde, sier Tvedt, som alltid entusiastisk og med et smittende humør.
Med bakgrunn fra oljeindustrien
ADEPTH Minerals? Et merkelig navn …
– Det er kombinasjon av Adept som står for innsikt og Depth som sier at vi skal utvikle verdier i dypet. Og så skader det ikke at A er første bokstav i alfabetet, smiler Hans Petter Klohs, den andre av de fire som stiftet selskapet så sent som i mars i år.
Klohs, en jovial og likandes kar, er opprinnelig finansmann («eg é blåruss ?») med betydelig industriell erfaring fra hele verdikjeden i oljeindustrien, ikke minst drar han på erfaringen fra sin tid i oljeselskapet Rocksource, mens Tvedt er geolog med doktorgrad fra Universitetet i Bergen og erfaring fra oljeindustrien gjennom sju spennende år i Petrolia NOCO
Bakgrunn fra oljebransjen har også de to andre gründerne, Bjarte Hellevang og Werner Svellingen. I tillegg var begge knyttet til forskning på geologien langs Mohnsryggen og Knipovichryggen i studietiden, og nå er de altså med på å forme ADEPTH Minerals.
“ADEPTH Minerals mission is to find and extract commercial deep-sea minerals through sustainable marine operations using new technology with low carbon intensity and by integrating big data and artificial intelligence for prospect analysis and risk assessment.”
Utstyr for dypt vann
Dette er definitivt tiden for geologer, geofysikere og ingeniører med ekte gründerånd. Spesielt hvis de har erfaring fra oljebransjen.
Her er bakteppet:
Langt ute i dyphavet mellom Norge og Grønland – på den midtatlantiske ryggen – ligger mineraler som kan være verdt flerfoldig hundre milliarder kroner ((geo365.no: «Kvantifisering av det ukjente)). Kanskje mer. Kanskje mindre. Eller ingenting.
Samtidig forbereder regjerningen grunnen for en lisensrunde som kan være kimen til et nytt industrieventyr på norsk – og global – skala. Runden kan bli annonsert om mindre enn tre år, og i mellomtiden er det flere aktører som posisjonerer seg for å utvikle teknologi egnet for flere tusen meters vanndyp. Andre forbereder seg på å delta i lisensrunden.
ADEPTH Minerals, på linje med Loke Marine Minerals, er på begge arenaene. Forklaringen er at selskapet både er med i teknologiutviklingen og forbereder seg til å søke i den kommende lisensrunden.
– Vår første prioritet er å forstå prospektiviteten, for å gjøre det kreves det tilgang til en betydelig mengde data, spesielt kjernedata, og dette krever at vi er med i på å utvikle utstyr og kunnskap som gjør oss i stand til å forstå innsamlede data, påpeker Tvedt.
For en uinnvidd virker det vanskelig, men ikke for Klohs som har bakgrunn fra undergrunnsoperasjoner.
– Allerede i 2008 bygget vi en gravemaskin for at den skulle kunne operere på 4000 meter dyp, noe den har gjort med suksess. Så vi vet det er mulig å tilpasse landbasert utstyr til dypmarine operasjoner.
– Dybde er ikke noe problem, fremholder han, og ønsker å bli trodd.
Så sent som i mai i år hadde selskapet planene klare for å bistå Oljedirektoratet med kjerneprøvetaking på det toktet som ble gjennomført i høst («Mineraltokt vel i hamn»).
– Tiden ble for kort, og alt utstyr var ikke på plass for å kunne nå helt til topps i anbudskonkurransen da utstyret ikke var ferdig utviklet og testet, forklarer Klohs.
Geologen på sin side er svært opptatt av at dataene som samles inn på midthavsryggen i regi av Oljedirektoratet blir gjort tilgjengelig for alle selskapene før lisensieringsrundene starter, og på dette området har direktoratet mye erfaring og kunnskap.
– Alle data må deles slik at vi kan forstås ressursene best mulig, men foreløpig er det ikke noe system på plass som sørger for at dette skjer, fremholder Tvedt, og referer til DISKOS, der alle data som er knyttet til seismikk og boring samles in i en felles database og frigis etter gitte kriterier, som et godt forbilde.
Klare i 2023
– Forretningsideen vår er todelt, sier Klohs.
– Vi er – for det første – langsiktige, i den forstand at vi skal utvikle selskapet til å bli et ledende kompetansemiljø som gjør de beste valgene for å finne mest mineraler, og – for det andre – på veien dit skal vi samle data og utvikle teknologi som er nødvendig for både å lete og produsere effektivt og skånsomt.
Frem til nå har organisasjonen jobbet for «luft og kjærlighet», der kjærlighet kan oversettes med glød. Nå arbeides det med å fylle pengeskrinet fra ulike investorer.
– Vi har flere investorer på bok, og flere og flere får øynene opp, sier Tvedt, uten å røpe hvem selskapet vil igangsette samarbeid med.
Hun og teamet jobber langs en stram tidslinje.
– Vi skal være klare til å søke i 2023, det er mindre enn tre år til, for å lete etter det vi mener kan være mulige, signifikante ressurser.
I mellomtiden fabulerer hun litt.
– Drømmecaset mitt er at vi får høyoppløselige data fra ulike datakilder, der kjerner er svært viktig, og at vi kan opparbeide en metode som kan beregne bruttovolum av prospektene slik at vi få en ide om hvor mye mineralressurser de inneholder.
Uansett. ADEPTH Minerals virker troverdige. Mannskapet har gründerånd, det har erfaring fra relevant industri, og det har forstått at det er nødvendig å være tålmodig. Så blir det spennende å se hvilke andre selskaper – i tillegg til Loke Marine Minerals (geo365.no: «Lisensrunde nært forestående») og Green Minerals, det siste tilskuddet på stammen – som dukker opp med lignende ambisjoner.
Mulighetene synes enorme. Det skyldes av at den norske delen av den midtatlantiske ryggen er lang (1300 km), men den dekker like fullt «kun» to prosent av den undersjøiske fjellkjedens totale lengde på 67 000 km. Det burde være et hav av prospektivt areal å forsyne seg av.
ADEPTH Minerals springer ut av oljemiljøet i Bergen, men har også dype røtter i det vitenskapelige miljøet ved Universitetet i Bergen. Der har de, med professor Rolf Birger Pedersen (geoforskning.no: «Nordisk pris til Rolf-Birger Pedersen») i spissen, jobbet i mer enn 20 år med problematikk knyttet til midthavsryggen.