I Geo365.no i fjor høst skrev Egil Tjåland, generalsekretær i Norsk forum for Marine Mineraler, at vi må gjøre noe konkret – ikke bare prate! når det kommer til kritiske mineraler.
Jeg kunne ikke vært mer enig, men siden jeg ikke ser de konkrete forslagene fra Tjåland, tillater jeg meg å foreslå fem handlinger for å akselerere kunnskapsinnhentingen knyttet til mineraler i dyphavet:
- Etablere en nasjonal strategi og veikart for havbunnsmineraler, sett i sammenheng med norsk prosess og batteriindustri.
- En kraftig økning i den årlige bevilgningen til Oljedirektoratets kartlegging av dyphavet. I 2021 brukte Norge 30 000 millioner kroner til elbilfordeler mens Oljedirektoratet kun fikk én promille av dette, altså 30 millioner, til kartlegging av mineralressurser i dyphavet.
- Eget FoUI-program som følger opp Forskningsrådets rapport «Kunnskapsgrunnlag for forskning og teknologiutvikling på området mineralutvinning på havbunnen». Her er målet at «Satsingen skal gi ny kunnskap om ressursgrunnlaget, ny teknologi som muliggjør undersøkelse og utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel og miljøperspektiver ved virksomheten.» Et eget teknologioverføringsprogram fra olje og gassnæringer kan være et element. Etablering av nasjonale FoUI-sentre etter modell fra SFI/FME vil være et annet naturlig virkemiddel.
- WWF etterlyser økt satsing til miljøkartlegginger via MAREANO-programmet. Jeg støtter dette, men kanskje vel så viktig er det at kartlegging av miljø og geologiressurser blir tettere koordinert og drar veksler på hverandre. Dette vil effektivisere arbeidet og gi bedre kunnskapsgrunnlag når biologi/økosystem og geologi/mineraler blir sett i sammenheng.
- Senter for Dyphavsforskning ledet av Universitetet i Bergen er det forskningsmiljøet som har utført det meste av dyphavsforskningen i Norge. De har klart å koble ledende forskning på geologi og biologi gjennom det som var Senter for Fremragende Forskning (SFF) GeoBio i 2007-2017, finansiert av Forskningsrådet. Etter dette har senteret mottatt betydelige bidrag fra private stiftelser; K. G. Jebsen Senter for dyphavsforskning (2017-2021) og nå Trond Mohn stiftelsen. For å sikre langsiktig kompetansebygging må dette senteret styrkes med offentlig grunnfinansiering. Norge må også styrke og fornye den nasjonale forskningsinfrastrukturen med en ny dyphavs-AUV – Autonomous underwater vehicle.
Potensial for mindre miljøavtrykk
Marine mineralressurser har større konsentrasjon (gehalt) av viktige mineraler som kan brukes til energiomstillingen enn landgruver. For sulfidavsetninger kan dette være en faktor på 5-10.
For manganskorper og noduler er det meste av mineralene mulige å bruke, noe som begrenser behovet for deponering av restmasse. Dette gjør at marine mineraler har potensiale for mindre miljøavtrykk, energibruk og avfall enn dagens landbaserte gruver.
NCS Exploration – Deep Sea Minerals
I oktober 2022 arrangerer GeoPublishing konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals i Bergen.
I Hurdalsplattformen står det skrevet at «Norge har muligheten til å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Næringen skal forvaltes med utgangspunkt i strenge utslipps- og miljøkrav og på en måte som sikrer at fellesskapet får sin andel av verdiskapingen».
Innen havbunnsmineraler har Norge en rekke fortrinn. Vi har verdensledende teknologi og forvaltning, ressurser i egne havområder og en prosessindustri som gir muligheter for komplette verdikjeder. Denne fordelen må vi dra nytte av om vi ikke vil vente til resten av verden har løpt fra oss, mens vi hviler på våre «olje- og gasslaurbær».
Bidrar til diversifisering
Det er ikke slik at marine mineraler vil erstatte landbasert gruvedrift, men det kan være et viktig supplement spesielt for en del mineraler som kobber, kobolt, nikkel, sink og mangan som er sentrale for energiomstillingen.
I dag forbruker Europa 25-30 prosent av verdens metaller, men produserer selv kun 3-5 prosent av disse. Det gjør oss svært avhengige av import.
Der er fortsatt flere viktige spørsmål vi i felleskap må danne kunnskapsgrunnlag for å besvare, men det som er sikkert er at marine mineraler vil kunne diversifisere og styrke ressurstilgangen av kritiske råvarer. For å komme videre må vi styrke utforskningen av dyphavet.
JON HELLEVANG
R&D Manager i GCE Ocean Technology
GCE Ocean Technology er en klynge bestående av 140+ bedrifter, forskningsmiljøer og offentlige aktører. Klyngen jobber for å styrke innovasjon og internasjonalisering av den verdensledende havklyngen i Norge. Marine mineraler er et område klyngen har jobbet aktivt med siden 2014.