Steinen er 294 millioner år gammel, og det tok 8 millioner år for det rødglødende magmaet å størkne, fortalte Thor-Anders Lundh Håkestad, adm. direktør i Lundhs AS, da han innledet Norsk Bergindustris Høstmøte i Trondheim i oktober 2019.
Interessant nok forteller Lundhs’ nettsider, både i tekst og bilder, om hvordan steinen ble dannet.
Håkestad vil skape en merkevare, og den geologiske historien er en del av historiefortellingen deres. Den henger igjen nøye sammen med en historie om et evigvarende naturprodukt som ikke krever tilsetninger av noen art for å oppnå de ettertraktede egenskapene, så som at den tåler varme, ikke tiltrekker seg vann, ikke blir oppskrapet, er lett å vaske og holder fargen når den blir eksponert for sollys.
– Vi kommer veldig godt ut når vi sammenligner larvikitt med andre materialer som har tilsvarende bruksområder. Likevel er det en utfordring å konkurrere mot kunstig stein, da produsentene har vært flinkere til å kommunisere med beslutningstakerne, men vi matcher altså både pris og tekniske krav, påpeker han.
– Også når det gjelder det kritiske fotavtrykket kommer vi veldig godt ut når vi sammenligner med andre overflatematerialer, påpeker han.
Håkestad snakker om «overflatestein». Det dreier seg om kjøkkenbenker, veggpaneler og bygningsfasader. Hele 60 prosent av produksjonen går til kjøkkenbenker i grått, blått og sort, der kjennetegnet er de helt spesielle blåskimrende feltspat-krystallene. Det er dette fargespillet som gjør steinen unik.
Å benytte larvikitt i designprodukter bidrar til merkevarebygging, men også til å utnytte så mye stein som mulig. Derfor har Lundhs inngått samarbeid med designstudioer som selger alt fra brødfjøler og bord til lamper og vaser formet i larvikitt. Råmaterialet er overskuddsstein.
– Vi jobber med både designere og arkitekter og har gjort det mulig å bestille produkter direkte fra nettsidene våre. Det skal være enkelt, mener sjefen i Lundhs.
Kun åtte prosent av volumene som utvinnes kvalifiserer til overflatestein. Selskapet har likevel et klart ønske om å forbedre seg ytterligere, så økt utvinningsgrad står høyt på dagsordenen. Med et årlig uttak av stein på 1,5 millioner tonn, blir det uansett mye overskuddsmasser. For å kunne etterleve dagens krav om å være bærekraftige, er det derfor helt nødvendig å ta disse i bruk.
– Vi jobber for 100 prosent utnyttelse i bruddene våre, og i Malerød-bruddet har vi takket være et samarbeid med Rocks of Norway og Feiring Bruk en plan om å nå det målet om bare få år.
– Kun ti prosent av produksjonen i Malerød-bruddet går til overflatestein, og et stadig økende volum av avkapp går til murestein, mens resten nå blir levert til knusing og ender opp som pukk.
Tanken om å være bærekraftige strekker seg enda lenger.
– For nedlagte brudd har vi strenge krav til hvordan de skal se ut når maskinene er borte, og vi ser for oss flere mulige bruksområder. Vi tenker oss for eksempel utnyttelse til massedeponier før man etablerer bolig- eller industriområder eller gjenskaper naturlandskap.
Lundhs AS her en lang historie som strekker seg mer enn 100 år tilbake. Men nå er det fremtiden som teller. Merkevarebygging – global branding – står svært sentralt. Går du til nettsiden deres er det Lundhs Real Stone som møter deg, og det er ikke steinen i seg selv som står sentralt her. Lundhs prøver å selge bruken og bruksområder av Norges nasjonalstein til kunder i store deler av verden.
– Det er vår evne til å fornye oss som vil bestemme fremtiden vår, sier Thor-Anders Lundh Håkestad.