Bindal kommune sendte nylig et forslag til reguleringsplan som skal legge til rette for uttak av gullholdig malm ved Bindal gruver ut på høring.
Formålet med reguleringsplanen er å «legge til rette for uttak av malm for utvinning av gull i Bogadalen. Tiltaket omfatter også oppredning av malmen, samt deponering av fast avfall fra driften, gråbergdeponi og deponi av avgangsmasser i sjø».
Havforskningsinstituttet (HI) stiller seg negative til planen, og uttaler blant annet at spredningen av partikler ikke er vurdert godt nok i konsekvensutredningen.
– For å utvinne gullet, er planen å male berget til fint støv og sentrifugere ut de tyngre gullkornene fra malmen. En betydelig del av avgangsmassene vil dermed bestå av partikler i nanostørrelse, uttaler havforsker Terje van der Meeren.
– Våre innvendinger går på at konsekvensutredningen har store mangler om spredning av partiklene i sjøen, mulig frigjøring av tungmetaller og kartlegging av biologisk mangfold i fjorden.
Bindal Gruver, eid av svenske Gexco AB, har utført prøvedrift over en årrekke. Nylig fikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å utarbeide en konsekvensutredning for drift, og rapporten ble publisert i fjor høst.
Rapporten konkluderer med at driften vil være lønnsom selv ved betydelig lavere gullpriser enn vi ser i dag. Mineraliseringen forekommer hovedsakelig i kontaktsonen mellom Oksdal granittmassiv og metasedimentære og metavulkanske bergarter, kontrollert av Kolsvikbogen-Ringvann forkastningssone.
Malmforekomsten er internt beregnet til om lag 2 millioner tonn (inneholder ti tonn gull), og Bindal Gruver ser for seg en årlig produksjon på inntil 200 000 tonn malm over en periode på 10 – 15 år.
Det foreligger to alternativer for deponering av avgangsmassene; Kolsviksbogen (elvedelta) eller på dypet i Tosenfjorden. Rapporten påpeker at det første alternativet er preget av at området er grunt og preges av båttrafikk, noe som kan medføre fare for økt turbiditet og forsinket sedimentasjon. Det er dermed det siste alternativet selskapet har søkt om.
3 kommentarer
Hvorfor ikke bruke avgangsmassen til produksjon av stein til konstruksjonsformål. Det er store mengder kalksten i området slik at sement kon produseres lokalt. Fjorden ligger der klar til transport av utstyr inn og ferdige produkter ut. Planlegges utaket av kalk godt nok så har en etterhvert havneannlegg og ferdig modelert landskap til bygging av hva som helst. Vinn, vinn
Pål, da må det da først eksistere et marked for å selge sementen. Hadde vært veldig fint å bruke all avgangsmassen, men det er gjerne ikke behov for så store mengder på lite befolkede steder.
Hei, det hadde vært en større nyhet om HI hadde sagt ja til sjødeponi. På HI sin side for sjødeponi sier de en klart nei til sjødeponi. MEn de velger konsekvent å kalle det «dumping».
Senjorforsker Terje Van Der Meere sier » jeg er for gruvedrift, men ikke sjødeponi». Så hva slags deponi foreslår han og HI?