Funnet som grunnla en by

Kongsberg by er bygget på sølv. Fra sølvet ble funnet i 1623 – for 400 år siden – til det siste sølvet ble smeltet i smeltehytta i 1958, var Kongsberg Sølvverk en hjørnesteinsbedrift.

Det hele startet en sommerdag i 1623.

– I 1623 var området vi i dag kjenner som Kongsberg spredt bosatt og utgjorde en del av bygda Sandsvær. Det fantes noen få gårder, men ikke mange. Vi befinner oss nemlig over den marine grense som utgjør skillet mellom fruktbar og mindre fruktbar jord, forteller Bjørn Ivar Berg.

Berg er historiker og (nylig pensjonert) forsker ved Norsk Bergverksmuseum i Kongsberg.

I tillegg til de få, spredte gårdene, hadde også sagindustrien begynt å vokse frem. Vanndrevne sager (oppgangssager) hadde blitt tatt i bruk i Norge siden 1500-tallet, og i Sandsvær jobbet noen få personer innenfor denne næringen. Men funnet av sølv skulle gi bygda en mye mer omfattende industri og forvandle en bygd til en by (bergstad).

Avhør ledet til rask gruveoppstart

– Vi sitter på detaljert informasjon om det første sølvfunnet. Kilden er et dokument fra et rettslig avhør – en kopi er stilt ut i museet.

Kort fortalt skjedde følgende: To bønder hadde nylig bygd en ny seterbu oppe i Sandsværs nordlige fjelltrakter, i området som i dag er kjent som Gruveåsen. En dag fant gjeterbarna Jacob Grosvold og Helga Verp noen skinnende, tunge steiner oppe i fjellet. Barna viste funnet til mødrene, som igjen fortalte det til fedrene.

– Den ene faren skjønte raskt at dette var sølv. Utover sommeren og høsten hakket fedrene ut små mengder sølvmalm som de smeltet og solgte til gullsmeder i Drammen og Skien.

Det var under en av disse turene til Skien at Helgas stefar Arne Verp ble arrestert, mistenkt for å selge tyvegods.

– Myndighetene synes det var mistenkelig at en ukjent kar gikk rundt i byen og forsøkte å selge billig sølv. Under avhøret måtte han medgi at de hadde funnet sølvet ved seteren, og funnstedet ble røpet, forteller Berg.

Fra avhørene ble konkludert i oktober, skulle det gå svært raskt å sette i gang den første gruven. Faktisk kun noen få dager (!), noe som virker helt utenkelig i dag hvor normen er et tosifret antall år fra funn til drift.

– Vi regner 18. oktober 1623 som oppstart for gruven som fikk navnet Kongens gruve.

Det var dansken Jens Juel (1580 – 1634), stattholder i Norge, som sørget for den raske progresjonen. Så snart han fikk melding om sølvfunnet, sendte han tyske bergkyndige til Gruveåsen (noen befant seg allerede i østlandsområdet og etter hvert kom flere fra det som i dag er Tyskland. Foruten Juel ble gruveoppstarten fra norsk side ledet av statlige embedsmenn og lensherrer. Men alle bergkyndige var altså tyske.

Kongens gruve har siden vist seg å være den rikeste gruven i Kongsberg. Totalt ble det utvunnet 1 350 tonn sølv på Kongsberg. Av dette kom 601 tonn fra Kongens gruve. Det er for øvrig denne gruva besøkende i dag kan ta malmtoget 2,3 kilometer inn i for guidede turer eller firmamiddager.

Christian 4. (1588 – 1648), kongen av Danmark-Norge, kom til Sandsvær den påfølgende våren. Det var da han grunnla bergstaden Konningsberg. Kongsberg kan altså feire nok et 400-årsjubileum allerede neste år.

Gruvevirksomheten vokste raskt i omfang. Allerede sommeren 1624 var tre nye funn i ferd med å bli utviklet til gruver. Disse gruvene ble oppkalt etter kongens sønner Christian, Fredrik og Ulrik.

Utdrag av forhør i Skien 4. oktober 1623

«Och bekiende først, att hand solde Jens Guldsmed paa Bragenes aff samme Sölff for Sexs daler, dog der war Steen och Grud iblantt. Dernest bekiende hand, att haffue Soltt wdj Skeenn sielff tho stöcher, och nogle smaa stöcher thill Rasmus Guldsmeds Quinde, som hand siger att hun sagde for hannem wog offer altt thill Siuff daler, och gaff hannem iche derfore Vden thre daler, och en Alne Lerritt. Noch er hand kommen hid thill Skeen och haffuer böden fall thill Peder Malers femb store Stycker Smelted Sölff, med nogle smaa Stycker, Som hand ber[e]tter war drage Sölff, och haffde slagett en drage Ihiell, dett Sölff weigede offuer altt fire Scholpund och xij lod. for huilcke Sölff hand bleff Misstenkt och Anholden, fordj for^ne[vnte] Peder Maler da i Bye fougedens fra-uerelse war forordnett, gaff dett for Øffrigh[eden] thilkiende, och iche torde kiöbe med hannem och derfore saadant obenbaarett, och det endnu findis thilstede.»

Hele dokumentet er transkribert av Kristian Moen i en artikkel i Historisk tidsskrift.